Kan naboen tvinges til å betale dagbøter til han feller treet?
Ja, men ikke som dagbøter. Tvangsmulkt mot naboen heter i loven løpende mulkt, og den fastsettes av tingretten, ikke av namsmannen. Har du dom på at treet skal felles og naboen ikke gjør det, kan retten pålegge en mulkt for hver dag eller uke handlingen ikke er utført. Pengene går til statskassen, ikke til deg, og alternativet er å få rett til å felle treet selv for naboens regning.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Mange tenker på tvangsmulkt som en bot som tikker for hver dag naboen sitter på hendene. Det stemmer langt på vei, men reglene har noen detaljer som er lette å overse, og som avgjør om mulkten faktisk virker.
Mulkt er press, ikke straff
Bøter er en straff som ilegges i en straffesak. Tvangsmulkt i denne sammenhengen er et pressmiddel i tvangsfullbyrdelsen. Den skal få naboen til å gjøre det dommen krever, og den straffer ham ikke for noe han alt har gjort. Loven kaller den «løpende mulkt».
Retten til å kreve mulkt kommer ikke av naboloven, men av tvangsfullbyrdelsesloven. Først må det foreligge et tvangsgrunnlag, for eksempel en rettskraftig dom om at treet skal felles (§ 4-12).
Det er tingretten som bestemmer
Har naboen en plikt til å gjøre noe annet enn å levere fra seg en bestemt ting eller flytte ut av en eiendom, som å felle et tre, avgjør tingretten ved kjennelse hvordan plikten skal fullbyrdes (§ 13-14). Retten kan velge mellom tre ting:
- gi deg rett til å utføre handlingen selv
- bestemme at namsmyndigheten utfører den
- pålegge naboen en løpende mulkt for hver dag eller uke som går uten at han oppfyller
Begjæringen fremsettes for tingretten der naboen har alminnelig verneting, eller der tingen finnes (§ 13-3). Du kan altså ikke be namsmannen om å ilegge mulkt direkte. Naboen får begjæringen og to uker til å uttale seg før avgjørelsen (§ 13-6).
Slik virker tvangsmulkt mot naboen
Når retten har pålagt mulkt, gjelder bestemmelsene i § 13-8 tredje til femte ledd tilsvarende:
- Mulkten tilfaller statskassen og skal betales til namsfogden.
- Du må selv begjære inndrivingen. Mulkten inndrives etter vanlige regler om pengekrav.
- Den kan ikke inndrives for mer enn åtte uker om gangen. Lar du det gå lengre tid, løper ingen videre mulkt før den påløpte er betalt eller det er tatt utlegg for den.
- Godtgjør naboen at kravet er oppfylt, eller at det er umulig å oppfylle, skal retten stanse inndrivingen. Det gjelder bare mulkt som er påløpt etter oppfyllelsen eller etter at hindringen oppstod.
- Kongen kan i særlige tilfeller ettergi mulkt som har påløpt.
Det betyr at du ikke tjener noe på mulkten selv. Hensikten er at den skal bli så ubehagelig at naboen heller feller treet. Går det en stund, må du huske å begjære inndriving jevnlig, ellers stopper mulkten å løpe.
Før du begjærer, og når mulkt eller selvhjelp passer
Kontroller først at dommen er rettskraftig og at oppfyllelsesfristen er ute. Har det gått mer enn ett år siden du fikk adgang til å begjære fullbyrdelse, må du sende naboen skriftlig varsel og vente to uker (§ 4-19). Begjæringen må beskrive kravet bestemt og vise til dommen (§ 5-2).
Skal et tre felles, kan noen andre enn naboen gjøre det. Da er det ofte enklere å be om rett til å utføre handlingen selv. Utfører du eller namsmyndigheten handlingen, svarer naboen for utgiftene, og retten kan pålegge ham å betale de sannsynlige kostnadene på forhånd. Gjør noen motstand, kan du få hjelp av namsfogden (§ 13-14).
Mulkt passer best når bare naboen selv kan oppfylle, eller når du vil ha presset først. Husk at naboen kan velge å la mulkten løpe, og at du må bruke penger og tid på å drive den inn. Er problemet forurensning, kan forurensningsmyndigheten dessuten selv vedta tvangsmulkt til staten for å sikre at loven eller et vedtak følges (forurensningsloven § 73). Det er et eget spor, uavhengig av dommen din.
furuen som skygger
Jorunn Bakke har en rettskraftig dom mot naboen Vidar Lien. Han skal felle en stor furu som står for nær hennes hus, innen 1. juni. Treet står der fortsatt 2. juni. Jorunn begjærer fullbyrdelse ved tingretten og ber om løpende mulkt. Retten mener det er best å presse Vidar til selv å gjøre jobben, og fastsetter en mulkt på 400 kroner per dag fra fristen er ute.
Vidar bryr seg ikke de første ukene. Treet blir først felt etter 22 dager. Samlet mulkt er da 22 ganger 400 kroner, altså 8 800 kroner. Jorunn begjærer inndriving av den, og pengene går til staten, ikke til henne. Fra dagen Vidar har oppfylt dommen, løper det ingen mulkt, og blir mulkt krevd inn for tiden etter oppfyllelsen, kan Vidar be retten stanse inndrivingen av den delen. Hadde Jorunn i stedet bedt om rett til å felle treet selv, kunne hun fått ryddet det bort for Vidars regning, uten å vente på at han skulle gi seg.
Les mer om hva namsmannen gjør.
Kort oppsummert
- Tvangsmulkt mot naboen kalles løpende mulkt, og er et pressmiddel, ikke en straff.
- Det er tingretten som fastsetter den ved kjennelse, på grunnlag av en rettskraftig dom.
- Mulkten tilfaller statskassen, og du må selv begjære inndriving, høyst for åtte uker om gangen.
- Alternativet er å få rett til å felle treet selv eller la namsmyndigheten gjøre det, for naboens regning.
- Mulkten stanses for tiden etter at naboen har oppfylt dommen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.