§ 10-9. Virkningen av anvisning: hva saksøkeren kan gjøre

Tvangsfullbyrdelsesloven·LOV-1992-06-26-86

Kort oppsummert

Saksøkeren kan si opp og kreve inn kravet, og kvittere hvis det er anvist uten forbehold.
Saksøkte må utlevere dokumenter og eventuelle formuesgoder som trengs for innkrevingen.
Ved søksmål skal saksøkte varsles og oppfordres til å tre inn som partshjelper.
Den som mottar betalingen, må fordele den mellom partene og rettighetshaverne.

Lovteksten ordrett

§ 10-9. Virkningen av anvisningen

Saksøkeren har rett til å si opp kravet og drive det inn rettslig. Er det anvist uten forbehold, kan saksøkeren også kvittere for betaling, og den forpliktede kan med befriende virkning betale til saksøkeren. Dette gjelder likevel ikke hvis anvisningen er opphevet og dette er kommet til den forpliktedes kunnskap.

Saksøkte plikter å utlevere til saksøkeren alle dokumenter som trengs for å gjøre kravet gjeldende. Nekter saksøkte å utlevere dokumentene, kan saksøkeren på grunnlag av anvisningen og uten gebyr kreve dokumentene utlevert etter kapittel 13.

Er kravet avhengig av at saksøkte som motytelse utleverer et formuesgode, plikter saksøkte etter eget valg å utlevere dette til saksøkeren, den forpliktede eller namsfogden hvis ikke formuesgodet er unntatt fra utlegg, eller en bedre rett er til hinder. Nekter saksøkte å utlevere formuesgodet, kan saksøkeren kreve utlevering etter kapittel 13.

Reiser saksøkeren søksmål til innkreving, skal saksøkeren underrette saksøkte om søksmålet med oppfordring om å tre inn i saken som partshjelper. Utfallet av søksmålet har virkning for og imot saksøkte og rettighetshavere i kravet.

Den som mottar betalingen fra den forpliktede, fordeler den mellom partene og rettighetshaverne. § 8-22 første ledd gjelder tilsvarende.

Kilde: Lovdata — Tvangsfullbyrdelsesloven § 10-9

Hva betyr dette?

Paragrafen sier hva anvisningen gir saksøkeren, og hvilke plikter den legger på saksøkte. Saksøkeren kan si opp kravet og kreve det inn rettslig. Har anvisningen ikke noe forbehold, kan saksøkeren i tillegg gi kvittering ved betaling. Den forpliktede (den som skylder pengene) blir da fri for gjelden ved å betale til saksøkeren. Unntaket er at anvisningen er opphevet og den forpliktede vet om det.

Saksøkte må gi saksøkeren de dokumentene som trengs for å få inn pengene. Nekter saksøkte, kan saksøkeren kreve dem utlevert etter reglene i kapittel 13, uten å betale gebyr. Der kravet er betinget av at saksøkte leverer et formuesgode som motytelse, må saksøkte utlevere det. Saksøkte velger selv om det går til saksøkeren, den forpliktede eller namsfogden. Plikten faller bort når godet ikke kan tas utlegg i, eller når noen har en bedre rett til det. Nekter saksøkte likevel, gir kapittel 13 saksøkeren en vei til å kreve godet utlevert.

Reiser saksøkeren søksmål for å få inn kravet, skal saksøkte få beskjed og en oppfordring om å tre inn som partshjelper (en som støtter en av partene i saken). Utfallet binder både saksøkte og rettighetshaverne i kravet.

Pengene fra den forpliktede skal deles ut av den som tar imot dem, til partene og rettighetshaverne. Loven viser til § 8-22 første ledd. Der kan en rettighetshaver som er forbigått ved utbetalingen, kreve tilbake fra andre rettighetshavere det de har fått for mye.

Paragrafen bygger på § 10-7, som gir anvisningen, og § 10-8, som sier at saksøkte skal underrettes. Saksøkerens ansvar for uaktsom innkreving står i § 10-10, og § 10-11 sier at anvisningen kan oppheves. Eksempel: Saksøkeren har fått et krav anvist uten forbehold og reiser søksmål mot den forpliktede. Saksøkte får beskjed og kan gå inn i saken som partshjelper.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tvangsfullbyrdelsesloven →