§ 1-8. Definisjoner i tvangsfullbyrdelsesloven: realregister, skip, verdipapir og verneting
- Realregister er registre som grunnbok og skipsregister; verdipapirregistre og motorvognregisteret regnes ikke med.
- Skip omfatter også flyttbare innretninger som kan føres inn i et skipsregister.
- Alminnelig verneting er stedet der man normalt kan saksøkes, for privatpersoner som regel bostedet.
- Loven definerer også verdipapir og adkomstdokument til leierett eller borett.
§ 1-8. Definisjoner
Paragrafen forklarer noen ord som loven bruker mange steder. Et realregister er et register over rettigheter i bestemte formuesgoder, for eksempel grunnboken og skipsregisteret. Tilsvarende utenlandske registre teller også med. Verdipapirregistre og motorvognregisteret er uttrykkelig holdt utenfor. Begrepet «skip» er videre enn i dagligtale: det omfatter også innretninger som kan flyttes uten å være skip, når de kan føres inn i et norsk eller utenlandsk skipsregister.
Med verdipapir mener loven omsetningsgjeldsbrev (gjeldsbrev som kan selges videre), dokumenter som er likestilt med dem, og papirer som viser en andel i et selskap. Et adkomstdokument er et dokument som viser en rett til å leie eller bo i bolig. Retten er knyttet til et krav mot utleieren eller en andel i et selskap. Andeler i borettslag som er ført inn i grunnboken, er unntatt.
For en privatperson er det bostedet, og bor personen flere steder, gjelder alle. Uten kjent bopel er det oppholdsstedet som teller. Finnes heller ikke det, er det siste kjente bosted eller oppholdssted, hvis saken gjelder en forpliktelse som er pådratt i Norge eller skal oppfylles her. For virksomheter viser loven til tvisteloven § 4-4. Der er hovedregelen at foretak har verneting der forretningskontoret ligger, staten i Oslo, og kommuner og fylkeskommuner der hovedadministrasjonen ligger.
Definisjonene brukes i resten av loven. Begrepet «skip» går igjen i reglene om utenlandske skip og statsskip i § 1-5 og § 1-6.