§ 1. Hva loven gjelder
Tomtefesteloven gjelder når du leier (fester) en tomt og selv eier huset som står på den. Det spiller ingen rolle om det er et bolighus, et fritidshus eller et annet bygg — loven gjelder så lenge husene er dine og tomten er leid.
Lova her gjeld feste (leige) av grunn til hus som festaren (leigaren) har eller får på tomta.
Inn under lova går òg bruksrett til grunn som skal nyttast til veg, bilplass, hage eller liknande i samband med hus på festetomta. Dette gjeld òg særlege bruksrettar som bortfestaren har over framand eigedom og overlet til festaren, så langt det er tale om rettshøvet mellom festaren og bortfestaren.
Om høvet til grunneigaren der bortfestaren er leigar av grunnen, gjeld føresegnene i § 42.
Lova gjeld ikkje grunnleige der hovudføremålet er anna enn hus og bruk i samband med hus.
Tomtefeste er en gammel og ganske vanlig ordning i Norge: du eier huset, men leier tomten det står på av en grunneier. Den du leier av kalles bortfesteren. Du selv kalles festeren. Den avgiften du betaler for å bruke tomten heter festeavgift.
Loven gjelder altså dette leieforholdet — mellom deg som eier huset og den som eier tomten.
Den gjelder ikke bare selve tomteflaten. Har du rett til å bruke en vei, en parkeringsplass eller en hage i tilknytning til huset, er også disse rettighetene beskyttet av loven.
Det siste leddet er viktig: driver du for eksempel landbruk, gruvedrift eller annen næringsvirksomhet der selve grunnen er det sentrale — og huset bare er et biprodukt — faller det utenfor tomtefesteloven.
Hvem er egentlig "fester" og "bortfester"?
Du er festeren hvis du leier en tomt og har (eller skal ha) et hus på den. Du eier huset, men ikke grunnen det står på.
Bortfesteren er den som eier grunnen og leier den ut til deg. Det kan være en privatperson, en kommune, Opplysningsvesenets fond, et skogeierlag eller en annen organisasjon. Mange tomtefesteavtaler er inngått for 50–99 år siden og har byttet eiere mange ganger.
Hva faller utenfor loven?
Leier du et lokale til butikk eller kontor der selve grunnen er det sentrale — og et hus bare er et redskap — er det ikke tomtefeste i lovens forstand. Også vanlig husleie (der utleier eier både huset og tomten) faller utenfor. Da er det husleieloven som gjelder.
Ola eier en hytte på Sørlandet. Tomten under hytta eier han ikke — den tilhører et lokalt grunneierlag som han betaler 4 200 kr i festeavgift til hvert år. Forholdet mellom Ola og grunneierlaget reguleres av tomtefesteloven. Ola er fester, grunneierlaget er bortfester.
- Tro at tomtefeste bare gjelder hytter — det gjelder like mye bolighus
- Tro at loven bare gjelder gamle avtaler — den gjelder både nye og gamle festeavtaler
- Forveksle tomtefeste med vanlig husleie
Vet du ikke om du har en festeavtale? Sjekk grunnboken på kartverket.no eller finn frem kjøpsdokumentene fra da du overtok huset. Hvis det finnes en tinglyst festekontrakt, er du fester og tomtefesteloven gjelder for deg.