§ 8. Bevilling for import, eksport og produksjon av tobakk
- Import, eksport og produksjon av tobakksvarer og produksjonsutstyr krever bevilling.
- Bevillingen gis til enheten som har den økonomiske interessen og ansvaret.
- Privatpersoner kan ta med tobakk til eget bruk som reisegods uten bevilling.
- Søknad, vandel, overdragelse og gebyr er regulert i de påfølgende paragrafene i kapittel 3.
§ 8. Bevillingsplikt
Paragrafen krever at den som skal føre inn, føre ut eller lage tobakksvarer, har en bevilling (offentlig tillatelse). Det samme gjelder for produksjonsutstyr til tobakk. Uten bevilling er slik virksomhet forbudt. Bevillingen gis til den juridiske enheten (for eksempel et selskap) som har økonomisk interesse i virksomheten og ansvar for den. Det er altså enheten som står bak driften som må ha tillatelsen.
Loven har ett unntak for vanlige folk. Privatpersoner kan ta med tobakksvarer til eget bruk når de reiser, uten å søke om bevilling. Unntaket gjelder bare personlig bruk og bare innførsel som reisegods (bagasje). Eksempel: En privatperson tar med tobakk hjem fra en reise til eget bruk. Det krever ingen bevilling. Et selskap som vil produsere tobakksvarer, må derimot ha bevilling før produksjonen starter. Departementet kan gi nærmere regler i forskrift om innførsel, utførsel og produksjon av varene og av produksjonsutstyr.
Paragrafen er inngangen til kapittel 3, og de neste paragrafene bygger på den. Ved søknaden skal søkeren legge ved politiattest, ifølge § 9. Etter § 10 er det Helsedirektoratet som gir bevillingen, og etter § 15 kan direktoratet kreve at et søknadsgebyr betales på forhånd. Paragraf 11 stiller krav om vandel (at man har opptrådt lovlydig) for bevillingshaveren og for personer med vesentlig innflytelse på virksomheten.
Bevillingen er knyttet til virksomheten slik den er. Den faller bort når virksomheten overdras, og det samme gjelder når alle eller en dominerende del av aksjene i et selskap som eier den, overdras (§ 12). Da kan driften likevel gå videre på den gamle bevillingen i inntil tre måneder. Vilkåret er at myndigheten får beskjed, og at det sendes søknad om ny bevilling innen 30 dager. Etter § 14 skal bevillingshaveren varsle på forhånd om blant annet flytting av selskapet og om oppkjøp eller avhending av produksjonsutstyr.
To paragrafer gir myndighetene verktøy rundt bevillingene. Etter § 13 skal toll- og skattemyndighetene gi Helsedirektoratet de opplysningene direktoratet trenger i bevillingssaker, selv om de ellers har taushetsplikt. Etter § 16 må produsenter sørge for at produksjonsutstyr blir ødelagt under direktoratets overvåkning. Paragrafene § 35 (Tilsynsansvar) og § 35 a (Tobakksregister) viser også til § 8, men innholdet i dem er ikke gjengitt her.