§ 13. Toll og skatt må gi opplysninger om tobakksbevilling

Paragrafen gir Helsedirektoratet tilgang til opplysninger fra andre offentlige organer når det behandler bevillingssaker. Vanligvis hindrer taushetsplikt (regler som forbyr å gi opplysninger videre) at etater deler informasjon. Her er taushetsplikten satt til side for et avgrenset formål.

Det er to spor. Etter første ledd må toll- og skattemyndighetene gi de opplysningene direktoratet mener er nødvendige. Etter annet ledd må de også varsle av eget tiltak. Det gjelder når de oppdager noe som kan ha stor betydning for om en bevilling bør gis eller beholdes. Direktoratet trenger da ikke å spørre først.

Tredje ledd gjelder Folkeregisteret. Direktoratet kan hente opplysninger derfra uten at taushetsplikt stopper det, når det trengs for å behandle saker og for å følge opp bevillingshavere i tilsynet. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om plikten til å gi opplysninger og melde fra.

Lovområdene i vandelskravet omfatter blant annet toll-, skatte- og avgiftsregler (se § 9 og § 11). Derfor sitter toll- og skattemyndighetene på opplysninger som er relevante for bevillingssaker. Helsedirektoratet er bevillingsmyndighet etter § 10. Paragrafen henger også sammen med § 12 om at bevillingen faller bort ved overdragelse, død og konkurs, og med § 14 om bevillingshaverens plikt til å varsle på forhånd. Meldeplikten går dermed begge veier: bevillingshaveren varsler myndighetene, og toll og skatt varsler direktoratet.

Bevillingshaverne har i tillegg en plikt til å ha internkontroll (§ 16a). Den skal kunne dokumenteres overfor tilsynsmyndighetene. Slik får myndighetene informasjon både fra virksomheten selv og fra andre offentlige etater.

Eksempel: Skattemyndighetene oppdager under en kontroll noe som kan ha vesentlig betydning for om en bevillingshaver bør beholde bevillingen. De må da selv varsle Helsedirektoratet, selv om direktoratet ikke har stilt spørsmål.