§ 15. Søknadsgebyr og årlig avgift for tobakksbevilling

Paragrafen sier hvordan bevillingsordningen og tilsynet finansieres. Det er to betalingskrav og en regel om innkreving. Først søknadsgebyret. Helsedirektoratet kan kreve at det betales på forhånd når noen søker om bevilling etter § 8. Kravet gjelder behandlingen av søknaden, altså før virksomheten er bevillingshaver.

Deretter kommer den årlige avgiften. Bevillingshaverne betaler den, og den skal dekke kostnader til bevillingsregisteret, selve bevillingsordningen, sporingssystemet og sikkerhetsmerkingen, i tillegg til tilsyn etter kapittel 3 og 3A. Avgiften skal også finansiere Helsedirektoratets tilsyn med grossister og salgssteder (§ 35) og registeret over dem (§ 35a). Bevillingshaverne betaler altså også for kontroll av andre ledd i omsetningen.

Både gebyr og avgift er «tvangsgrunnlag for utlegg». Det betyr at kravet kan inndrives med tvang gjennom utlegg (beslag i skyldnerens eiendeler for å dekke kravet) uten at det trengs dom først. Departementet kan fastsette satsene og reglene om innbetaling i forskrift.

Bevillingsplikten i § 8 er utgangspunktet. Innførsel, utførsel og produksjon av tobakksvarer er forbudt uten bevilling, mens privatpersoner kan ta med tobakksvarer til eget bruk som reisegods uten bevilling. Tilsynet i § 35 deles mellom Helsedirektoratet og kommunen, og direktoratet kan kreve tilgang til lokaler og regnskaper hos bevillingshavere. Registrene i § 35a omfatter blant annet importører, eksportører og produsenter.

Nærliggende plikter for bevillingshavere står i § 16a om internkontroll, § 16b om kundekontroll og § 16c om bokføring. De ligger i kapittel 3, og tilsynet med dem dekkes derfor av avgiften.

Eksempel: Et selskap søker om bevilling for produksjon. Direktoratet krever søknadsgebyret innbetalt før saken behandles. Når selskapet har fått bevilling, betaler det årlig avgift. Blir avgiften ikke betalt, kan kravet tvangsinndrives med utlegg.