§ 35. Hvem fører tilsyn med tobakksreglene, og hva kan tilsynet kreve?

Tobakksskadeloven·LOV-1973-03-09-14
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 35. Tilsynsansvar

Helsedirektoratet fører tilsyn med at §§ 4, 5, 6, 8, 11, 12, 14 til 24, 30 til 34 d, 36 b, 36 c, 41 og 42 og forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene overholdes.
Kommunen fører tilsyn med at registrerte salgssteder for tobakksvarer og tobakkssurrogater til forbruker overholder §§ 4, 5, 17 til 24, 30 til 33, 34 a, 34 d, 36 b og 42 og forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene.
Sysselmesteren fører tilsyn etter tredje ledd på Svalbard. Sysselmesteren kan delegere oppgaven til Longyearbyen lokalstyre.
Tilsynsmyndighetene kan når som helst kreve tilgang til registreringspliktiges og bevillingshaveres lokaler og regnskaper, herunder kreve å få nødvendige opplysninger om regnskap og drift fra bevillingshavere. Bevillingshavere plikter uten erstatning eller vederlag å utlevere nødvendige vareprøver til tilsynsmyndigheten.
Tilsynsmyndigheten kan for øvrig foreta slik granskning og besiktigelse som den finner nødvendig for å utføre sine gjøremål etter loven, herunder kreve utlevert og beslaglegge dokumenter, gjenstander, vareprøver eller annet, og gir de pålegg og treffer de vedtak som er nødvendige for gjennomføringen av tilsynet.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om tilsyn og om utøvelsen av tilsynet, herunder om at tilsyn med enkelte typer salgssteder skal føres av Helsedirektoratet.
Kilde: Lovdata — Tobakksskadeloven § 35
Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvem som passer på at tobakksreglene blir fulgt, og hvilke virkemidler de har. Ansvaret er delt mellom flere. Kommunen har et smalere ansvar. Den følger med på salgssteder som er registrert for salg til forbrukere, og ser blant annet på registrering, internkontroll, aldersgrenser og forbudet mot synlig oppstilling. På Svalbard er det Sysselmesteren som tar kommunens rolle. Sysselmesteren kan overlate oppgaven til Longyearbyen lokalstyre.

Tilsynet har konkrete verktøy. Myndighetene kan når som helst kreve innsyn i lokalene og regnskapene til virksomheter som er registrert eller har bevilling. Bevillingshavere må gi fra seg nødvendige vareprøver uten å få betalt. Myndighetene kan også granske og besiktige, kreve ut dokumenter og gjenstander og ta dem i beslag. De kan dessuten gi pålegg og fatte vedtak som trengs for å få kontrollen gjennomført. Eksempel: Et registrert salgssted får besøk av en tilsynsperson fra kommunen. Personen ber om å komme inn i lokalene og se dokumentasjonen på internkontrollen. Besøket trenger ikke å være avtalt på forhånd.

Paragrafen er innledningen til reaksjonene i kapittelet. Finner tilsynsmyndigheten brudd på reglene som nevnes her, kan den kreve retting etter § 36. Kommunen kan i tillegg forby salg etter § 36b, og Helsedirektoratet kan inndra en bevilling etter § 36c. Tilsynet henger også sammen med § 35a, der Helsedirektoratet forvalter registre over salgssteder og virksomheter. Departementet kan gi forskrift om tilsynet, blant annet om at Helsedirektoratet skal føre tilsyn med enkelte typer salgssteder i stedet for kommunen.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i tobakksskadeloven →
Gratis vurdering av din sak