§ 11. Krav til vandel for tobakksbevilling

Paragrafen setter et personkrav for den som vil drive med import, eksport eller produksjon av tobakksvarer. Det holder ikke at selskapet søker. De som står bak, må også ha en ren fortid på bestemte lovområder. Kravet kalles vandel (hvordan noen har oppført seg i forhold til loven). Kravet gjelder bevillingshaveren og personer med stor makt over virksomheten.

Hvem har «vesentlig innflytelse»? Loven gir tre faste tilfeller. Den som eier en stor del av virksomheten eller av selskapet som driver den, regnes alltid med. Det samme gjelder den som får en stor del av overskuddet, og den som har en lederstilling med reell makt. I tillegg kan myndighetene ta med i vurderingen hvor stor innflytelse de nærstående har. Nærstående er blant andre ektefelle eller samboer, slektninger i rett linje og søsken.

Hvilke lover kravet gjelder for, følger av § 9 første ledd. Søkeren skal legge ved en uttømmende og utvidet politiattest for personene som er omfattet av § 11. Attesten er begrenset til lovbrudd på bestemte områder, blant annet alkoholregler og skatte- og avgiftsregler. Vandelen er altså ikke en generell vurdering av om noen er en skikkelig person. Den knyttes til bestemte typer lovbrudd.

Toll- og skattemyndighetene har plikt til å gi direktoratet opplysninger uten hinder av taushetsplikt (§ 13). Kravet gjelder ikke bare ved søknad. Når virksomheten overdras, faller bevillingen bort etter § 12, og en ny bevilling må søkes. Paragrafene om tilsynsansvar (§ 35) og inndragning av bevilling (§ 36c) viser tilbake hit. Departementet kan gi forskrift om innholdet i vandelskravene og om dokumentasjon.

Eksempel: Et selskap søker om bevilling. Selskapets daglige leder har vesentlig innflytelse på virksomheten på grunn av stillingen sin. Da må også lederen ha uklanderlig vandel, ikke bare selskapet.