§ 4-14. Regulering av pensjoner som utbetales

Tjenestepensjonsloven·LOV-2013-12-13-106

Kort oppsummert

Pensjonsplanen kan gi foretaket plikt til å betale for regulering av løpende pensjoner.
Reguleringen dekkes først av avkastning, deretter av fondet og til slutt av foretaket.
Uten slik bestemmelse utbetales avkastningen som tillegg til pensjonen.
Kongen kan sette et tak på pensjonsreguleringsfondet.

Lovteksten ordrett

§ 4-14. Årlig avkastning. Regulering av pensjoner under utbetaling

(1) Det kan fastsettes i pensjonsplanen at foretaket årlig skal betale for regulering av pensjoner under utbetaling. Slik regulering skal være i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Årlig pensjonsregulering dekkes av årets avkastning av midlene i pensjonsbeholdningene til de medlemmer som har tatt ut pensjon. Årlig avkastning som overstiger årets pensjonsregulering skal tilføres pensjonsordningens pensjonsreguleringsfond. Dersom årlig pensjonsregulering ikke kan dekkes av årets avkastning eller ved overføring av midler i pensjonsreguleringsfondet, skal udekket del av pensjonsreguleringen dekkes av foretaket.

(2) Dersom pensjonsplanen ikke inneholder bestemmelse som nevnt i første ledd, skal årlig avkastning av midlene i det enkelte medlems pensjonsbeholdning i utbetalingsperioden utbetales som tillegg til medlemmets pensjonsytelse i de påfølgende år. Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om beregning og utbetaling av slike tillegg.

(3) Ved gradert uttak av pensjon foretas forholdsmessig utbetaling av tillegg etter fjerde ledd.

(4) Kongen kan gi forskrift om en øvre grense for størrelsen på pensjonsordningens pensjonsreguleringsfond. Overskytende midler skal tilføres premiefondet.

Kilde: Lovdata — Tjenestepensjonsloven § 4-14

Hva betyr dette?

Paragrafen svarer på hvordan løpende pensjoner holdes ved like, og hvem som betaler. Første ledd gir en modell der pensjonsplanen fastsetter at foretaket hvert år betaler for reguleringen av pensjoner som er i utbetaling. Reguleringen skal svare til et gjennomsnitt av lønnsveksten og prisveksten. Pengene tas først fra årets avkastning på beholdningene til medlemmene som har begynt å ta ut pensjon. Overskytende avkastning settes av i et eget pensjonsreguleringsfond. Rekker verken årets avkastning eller fondet, faller den udekkede delen på foretaket.

Annet ledd gjelder når pensjonsplanen ikke har en slik bestemmelse. Da skal årets avkastning på det enkelte medlemmets beholdning i utbetalingsperioden betales ut som et tillegg til pensjonen i årene som følger. Modellen er altså individuell: avkastningen på den enkeltes egen beholdning bestemmer tillegget. Kongen kan gi forskrift om hvordan tilleggene beregnes og utbetales. Tredje ledd sier at tilleggene ved gradert uttak utbetales forholdsmessig. Fjerde ledd åpner for at Kongen setter en øvre grense for hvor stort pensjonsreguleringsfondet kan bli. Det som overstiger grensen, føres til premiefondet.

Paragrafen hører til rekken av regler om alderspensjon i kapittel 4. Etter § 4-11 beregnes den årlige pensjonen ut fra beholdningen og forventet levetid ved uttak, og en forholdsmessig del av reguleringsfondet tilføres beholdningen. Opptjening etter uttak av full pensjon omregnes etter § 4-13. Uttaket meldes etter § 4-12, og § 4-10 slår fast at alderspensjon utbetales så lenge arbeidstakeren lever, med mindre noe annet følger av loven, for eksempel § 4-16 om tidsavgrenset utbetaling. Flere bestemmelser i kapittel 5 og 6 viser til denne paragrafen, blant annet § 5-4 om individuell investeringsportefølje og § 5-5 om investeringsvalg for foretaket.

Eksempel: Pensjonsplanen sier at foretaket betaler for regulering. Er avkastningen større enn reguleringen, går overskuddet til pensjonsreguleringsfondet. Er den mindre og fondet ikke rekker, dekker foretaket resten.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tjenestepensjonsloven →