§ 4-13. Pensjonsopptjening etter at pensjonen er tatt ut

Paragrafen handler om det som skjer når et medlem fortsetter å bygge opp pensjon etter at utbetalingen har startet. Første ledd gjelder medlemmer som har tatt ut full pensjon. Nye beløp som tilføres pensjonsbeholdningen etter uttaket, gjøres om til en årlig pensjon. Omregningen følger reglene i § 4-11 og bruker forventet gjenstående levetid, slik den følger av beregningsgrunnlaget på omregningstidspunktet. Det omregnede beløpet kommer i tillegg til den årlige pensjonen medlemmet allerede får. Ordningen gjør at ny opptjening etter uttaket gir høyere årlig pensjon.

Annet ledd bestemmer tidspunktet. Omregningen får virkning fra nyttår, nærmere bestemt 1. januar året etter opptjeningen. Opptjening i ett år gir altså høyere pensjon først fra begynnelsen av neste år. Tredje ledd dekker gradert uttak, altså uttak av en del av pensjonen. Opptjening som tilføres etter uttaket, omregnes til pensjon når uttaksgraden endres. Her venter omregningen altså på at graden endres.

Beregningsreglene ligger i § 4-11. Der beregnes årlig pensjon ut fra beholdningen og forventet gjenstående levetid, og ytelsen regnes ut per årskull, slik at nåverdien av den samlede pensjonen ikke avhenger av når uttaket skjer. Uttaket meldes etter § 4-12, som også har en 75-årsgrense, og tidligste uttak er etter § 4-9 fylte 62 år. Pensjonsinnretningen skal etter § 4-15 gi informasjon om retten til pensjonsopptjening ved arbeid etter fylte 67 år. Regulering av pensjoner under utbetaling behandles i § 4-14, og tidsavgrenset utbetaling i § 4-16.

Eksempel: Et medlem har tatt ut full pensjon, men det tilføres likevel nye beløp til pensjonsbeholdningen. Disse regnes om til en årlig pensjon etter § 4-11, og beløpet legges til ytelsen. Omregningen får virkning fra nyttår året etter at beløpene ble tilført.