§ 4-10. Hvor lenge alderspensjonen utbetales

§ 4-10 fastsetter hvor lenge alderspensjonen fra tjenestepensjonsordningen skal betales ut. Hovedregelen er at utbetalingen varer livet ut, fra det tidspunktet medlemmet velger å ta ut pensjon etter § 4-9. En pensjon som er avtalt som livsvarig, kan ikke i ettertid gjøres om til en tidsbegrenset utbetaling etter § 4-16 – valget om levetidsutbetaling er altså bindende. Loven åpner likevel for et unntak: er den årlige pensjonen svært lav, kan pensjonsplanen bestemme at utbetalingen i stedet skal skje over et kortere, fastsatt antall år. Medlemmet og pensjonsinnretningen kan også avtale en slik kortere utbetalingstid direkte, uten at det er skrevet inn i pensjonsplanen på forhånd.

I praksis rammer regelen særlig medlemmer med kort opptjeningstid eller lav pensjonsbeholdning. Ved å konsentrere utbetalingen over færre år – helt ned til det antallet hele år som gir en pensjon nær 30 prosent av grunnbeløpet – blir hvert beløp mer merkbart for mottakeren. Omregningen ved en slik forkorting skjer etter reglene i § 4-12 femte ledd, som gjelder tilsvarende når utbetalingstiden er satt ned.

Bestemmelsen må leses sammen med flere andre regler i kapittelet. § 4-9 avgjør fra hvilket tidspunkt uttak tidligst kan skje, mens § 4-11 gir beregningsmåten for den årlige ytelsen. § 4-12 regulerer selve meldingen om uttak og hvordan graden av uttak kan endres, og viser tilbake til utbetalingstiden her ved omregning. § 4-13 gjelder opptjening som skjer etter at pensjonen er tatt ut, og § 4-16 er alternativet til livsvarig utbetaling – en tidsavgrenset periode som tidligst kan avsluttes ved fylte 80 år og som krever minst ti års sammenhengende utbetaling.