§ 3-2. Hvem skal være medlem av pensjonsordningen

Paragrafen fastsetter hovedregelen om hvem som skal være medlem av pensjonsordningen. Utgangspunktet er at samtlige ansatte i foretaket som har fylt 13 år, skal omfattes, men Kongen kan fastsette unntak i forskrift. En ansatt som allerede er medlem av en annen pensjonsordning som foretaket betaler for, og som gir minst like god opptjening, trenger likevel ikke omfattes av denne ordningen, med mindre regelverket bestemmer noe annet. Ordningen kan i tillegg omfatte selve arbeidsgiveren og andre som må regnes som eier av foretaket, på samme måte som for deltidsansatte, og Finanstilsynet kan gi forskrift om nøyaktig hvem dette gjelder. Til sist kan bare personer med pliktig medlemskap i folketrygden som gir opptjening av pensjonsrettigheter, være medlem, men også her kan Kongen fastsette unntak.

I praksis betyr 13-årsgrensen at også svært unge deltidsansatte, for eksempel i et familieforetak, kan bli omfattet av ordningen. Regelen om unngått dobbeltmedlemskap hindrer at en ansatt som allerede har en likeverdig pensjonsordning et annet sted, automatisk trekkes inn i enda en ordning, med mindre foretaket selv velger å inkludere vedkommende likevel.

Kravet om at regelverket skal ha regler om medlemskap, følger allerede av § 3-1, mens § 3-2 fyller ut hva disse reglene minst må inneholde. Når eieren tas opp som medlem etter tredje ledd, gjelder samtidig regelen om deltidsstilling i § 3-4 tilsvarende - pensjonsopptjeningen skal da bare utgjøre en forholdsmessig del av full opptjening dersom eieren jobber deltid. Øvrige regler i kapitlet utfyller bildet: § 3-3 om når en nyansatt tas opp, § 3-5 om permisjon, § 3-6 om ansatte som ikke er arbeidsføre ved inntredenstidspunktet, og § 3-7 som setter en øvre aldersgrense på 75 år for opptak.