§ 36. Meldeplikt, opplysningsplikt og tilbakebetaling av pensjon
- Arbeidsgivere må melde fra om ansatte, og pensjonssøkere må gi nødvendige opplysninger.
- Feil utbetalt pensjon kan kreves tilbake ved uredelighet, uaktsomme opplysninger eller feil som mottakeren burde ha forstått.
- Beløpet kan trekkes i framtidige ytelser.
- I andre tilfeller kan tilbakebetaling kreves hvis det ikke er urimelig, men bare opp til berikelsen.
§ 36
Paragrafen samler flere plikter rundt driften av pensjonsordningen. Arbeidsgivere må sende meldinger og innberetninger om ansatte som omfattes av loven, og departementet kan gi nærmere regler om det. Den som søker om pensjon, må gi de opplysningene ordningen trenger for å avgjøre kravet og for å utbetale riktig beløp så lenge pensjonen løper.
Pensjonsordningen kan kreve at den som søker om pensjon, samtidig setter fram krav om ytelser fra folketrygden, og departementet kan gi forskrift om dette. Reglene i loven om Statens pensjonskasse om behandling av personopplysninger gjelder tilsvarende for pensjonsordningen.
Kjernen i paragrafen er retten til å kreve tilbake feil utbetalt pensjon. Beløpet kan kreves tilbake for det første hvis pensjonisten har fått det i strid med redelighet og god tro. For det andre kan det kreves tilbake hvis pensjonisten, eller noen som handlet på pensjonistens vegne, uaktsomt ga feilaktige, mangelfulle eller misvisende opplysninger. For det tredje gjelder det når pensjonsordningen selv har gjort feilen, og mottakeren burde ha forstått at beløpet var feil. Kravet kan gjøres opp ved at ordningen trekker beløpet fra framtidige ytelser.
Det finnes også en bredere adgang. I andre tilfeller enn de som er nevnt, kan feil utbetalt pensjon kreves tilbake hvis det ikke virker urimelig. Da er kravet begrenset til det mottakeren faktisk er blitt rikere av (berikelsen). Skillet betyr at pensjonisten som har gitt uaktsomme opplysninger, kan måtte betale hele beløpet, mens en mottaker som er uten skyld, bare kan bli krevd for det som er igjen.
Paragrafen står i kapittel 11 sammen med flere ulike regler. § 35 sier at ytelsene samordnes etter loven om samordning av pensjons- og trygdeytelser. § 37 gir styret mulighet til å avtale overføring av medlemmer og pensjonister med en annen pensjonsinnretning eller en kommune, med samtykke fra departementet. § 38 sier at rettigheter og plikter etter loven kan endres ved senere lov. § 39 regulerer årlig regulering fra 1. mai, og § 40 sier at loven trådte i kraft 1. juli 1962.
Eksempel: En pensjonist gir uaktsomt misvisende opplysninger og får for mye utbetalt. Pensjonsordningen kan kreve beløpet tilbake og trekke det i senere ytelser.