§ 65. Hovedregelen om forurensning på Svalbard
- Ingen kan sette i verk noe som gir fare for forurensning, med mindre det er lovlig etter loven.
- Den ansvarlige for virksomheten må selv hindre at faren for forurensning slår til.
- Miljøvernmyndigheten kan gi pålegg om tiltak, og inntrådt forurensning skal rettes opp etter § 93.
- Regelen er en generalklausul som suppleres av mer spesifikke bestemmelser om blant annet miljøgifter og utslipp fra skip.
§ 65. Alminnelige regler om forurensning
Paragrafen slår fast hovedregelen om forurensning på Svalbard: ingen kan ha, gjøre eller sette i gang noe som medfører fare for forurensning, med mindre det er lovlig etter loven her - altså enten direkte tillatt i loven, eller klarert gjennom en tillatelse gitt i medhold av den. Bestemmelsen er generell og gjelder ved siden av de mer spesifikke reglene om utslipp fra skip og dumping av avfall i de påfølgende paragrafene.
Oppstår det fare for forurensning i strid med loven eller et vedtak gitt med hjemmel i den, er det den ansvarlige for virksomheten faren kommer fra, som må sørge for tiltak som hindrer at forurensningen faktisk skjer. Miljøvernmyndigheten, eller den departementet har gitt fullmakt, kan uansett gi pålegg om slike tiltak dersom den ansvarlige ikke selv gjør nok. Har forurensningen først inntrådt, plikter den ansvarlige å sette i verk gjenopprettingstiltak etter § 93 - loven skiller altså mellom å hindre at skade skjer, og å rette opp skaden i etterkant.
Bestemmelsen er en generalklausul som utfylles av mer detaljerte regler senere i kapitlet, blant annet om utslipp av miljøgifter i § 66 og om utslipp og dumping fra skip i §§ 67 og 68. Brudd på forurensningsreglene kan også få betydning for om en tillatelse etter kapittel VII blir endret eller trukket tilbake etter § 63, og henger sammen med overvåkingsplikten i § 62 og opprydningsplikten i § 64.