§ 83. Bruk av luftfartøy på Svalbard

Paragrafen setter rammene for motorferdsel i luften over Svalbard. Utgangspunktet er at slik ferdsel kan skje i tråd med den alminnelige ferdselsregelen i § 73, med mindre noe annet følger av loven selv eller av vedtak gitt i medhold av den. Et luftfartøy kan ikke sette seg ned på et skip, i sjøen eller på bakken andre steder enn ved en landingsplass som er tillatt etter reglene i luftfartsloven, men Sysselmesteren kan etter en søknad tillate avvik fra dette. Det er også forbudt å fly innenfor en avstand på én nautisk mil fra store og kjente ansamlinger av pattedyr eller fugl. Departementet har i tillegg hjemmel til å fastsette i forskrift hvor lavt luftfartøy kan fly, og til å forby at luftfartøy brukes til turistformål.

I praksis rammer landingsforbudet blant annet helikopterselskaper og privatfly som ønsker å sette ned passasjerer nær dyrelivet: uten godkjent landingsplass og uten et unntak fra Sysselmesteren, kan de ikke lande utenfor de stedene som er godkjent etter luftfartsloven. Avstandsregelen på én nautisk mil betyr i praksis at et fly eller helikopter som oppdager en stor samling av sel eller fugl underveis, må legge om kursen eller holde høyde nok til å ikke komme for nære, selv om det ikke er ment å forstyrre dyrene.

Bestemmelsen bygger på den alminnelige ferdselsregelen i § 73, som sier at allmennhetens ferdselsrett også gjelder på Svalbard, men innenfor de skrankene loven ellers setter. Den er den siste av flere motorferdselsregler i kapittel VII: den overordnede reguleringen står i § 79, mens § 80, § 81, § 82 og § 82a regulerer motorferdsel i terrenget, i vassdrag og til sjøs, og krav til drivstoff for skip. Vilkårene for enkelttillatelser til motorferdsel generelt er felles for disse reglene og finnes i § 84, mens reglene om fritidshytter i § 85 og § 86 gjelder en annen side av opphold på Svalbard, men hører med i det samme kapittelet.