§ 85. Hvem kan eie eller leie fritidshytte på Svalbard

Bestemmelsen avgrenser hvem som kan sitte med en fritidshytte på Svalbard. Retten til å eie eller leie en hytte er ikke åpen for alle: den er forbeholdt folk som bor eller har bodd fast på øygruppen, og organisasjoner med hovedkontor der, forutsatt at de ansatte eller medlemmene i hovedsak selv er fastboende.

I tillegg til kravet om tilknytning setter loven et tak: ingen enkeltperson eller sammenslutning kan sitte med mer enn to fritidshytter samtidig. Skulle noen ha flyttet fra Svalbard, eller en sammenslutning endre seg slik at den ikke lenger oppfyller vilkårene, kan Sysselmesteren likevel gjøre unntak i særlige tilfeller. Denne unntaksadgangen brukes til å fange opp situasjoner regelverket ikke fanger opp godt nok - for eksempel arv eller andre spesielle omstendigheter - uten at hovedregelen om lokal tilknytning svekkes generelt.

Paragrafen må ses sammen med § 86, som krever at hytteeieren vedlikeholder bygningen og nærområdet slik at det ikke virker skjemmende på landskapet, og heller ikke er farlig for folk eller dyr. De to bestemmelsene utfyller hverandre: denne paragrafen avgrenser hvem som får eie, mens § 86 stiller krav til hvordan hytta og nærområdet skal se ut og driftes etterpå. Reglene om hytter står i samme del av loven som bestemmelsene om motorferdsel i §§ 79 til 84, som gjelder kjøring i terreng, vassdrag, sjø og luft. Denne plasseringen viser at både hyttebygging og motorferdsel er virksomhet loven ser som mulige kilder til slitasje på naturmiljøet, og som derfor krever egne begrensninger.