§ 59. Konsekvensutredning for tiltak med stor miljøvirkning
- Visse tiltak med tillatelsesplikt må konsekvensutredes før avgjørelsen tas, blant annet ved betydelig virkning på miljø eller lokalsamfunn.
- Utredningen skal bygge på et utredningsprogram som Sysselmesteren har godkjent på forhånd.
- Forhåndsmelding må sendes tidlig; mangler den, kan søknaden bli avvist.
- Sysselmesteren avgjør i den enkelte sak om et tiltak trenger konsekvensutredning.
§ 59. Særskilt konsekvensutredning
- kan få mer enn ubetydelig virkning for naturmiljøet utenfor planområdene, eller
- kan få betydelig og langvarig virkning for miljø og samfunn i et planområde.
Paragrafen krever at det utarbeides en konsekvensutredning før visse typer virksomhet kan få tillatelse. Det gjelder tiltak som trenger tillatelse etter loven og som enten kan påvirke naturmiljøet utenfor planområdene mer enn ubetydelig, eller som kan få en betydelig og langvarig virkning for miljø og samfunn inne i et planområde. Utredningen skal belyse hvilke virkninger tiltaket har for miljøet, og danner dermed en del av grunnlaget for den avgjørelsen som senere skal tas. Sysselmesteren kan i tillegg bestemme at utredningen også skal se på virkningene for lokalbefolkningen og for annen lovlig virksomhet i området.
I praksis starter prosessen ved at den som planlegger tiltaket, sender Sysselmesteren en forhåndsmelding med forslag til utredningsprogram så tidlig som mulig - utredningen skal nemlig bygge på et program Sysselmesteren har godkjent. Sendes det inn en søknad etter §§ 57 eller 58 uten at en slik forhåndsmelding er sendt først, kan Sysselmesteren avvise søknaden. Departementet kan gi forskrift som utdyper hvilke typer virksomhet som utløser plikten til konsekvensutredning, men det er Sysselmesteren som i den enkelte sak avgjør om et tiltak faktisk omfattes, og som kan bestemme at det unntaksvis ikke er nødvendig med utredning for et bestemt tiltak.
Kravet om konsekvensutredning er tett knyttet til søknadsplikten i § 57 og meldeordningen i § 58, siden det nettopp er søknader og meldinger etter disse paragrafene som kan utløse plikten. Selve bruken av utredningen i søknadsbehandlingen er regulert i § 60, mens § 61 stiller krav om at avgjørelsen skal vise hvordan utredningen og innkomne uttalelser faktisk er vurdert.