§ 32. Rett til jakt, fangst og fiske på Svalbard

Utgangspunktet i paragrafen er at alle kan drive høsting av fauna - jakt, fangst og fiske - og samle egg og dun, men bare på de vilkårene § 31 setter, og med mindre paragrafen selv eller en annen lov sier noe annet. Høsting krever et gyldig kort, altså jaktkort eller fiskekort, og den som ikke har fylt 16 år, kan ikke få jaktkort. Departementet kan gi forskrift om ordningen med jaktkort - blant annet om avgifter og om at det kreves bestått prøve før noen får kortet - og kan også regulere andre vilkår for høsting, slik som muligheten til å delta i jakt som del av opplæring. For enkelte arter kan departementet bestemme at bare fastboende har rett til å høste, eller at høsting krever Sysselmesterens tillatelse, og Sysselmesteren kan da fastsette mer lokale regler innenfor forskriftenes rammer. En tillatelse kan avgrenses etter område og tidsrom, hvor mye som kan tas ut, og hvilke metoder eller redskaper som er lovlige.

I praksis er det jaktkortet og de årlige forskriftene som avgjør hva den enkelte faktisk kan høste, og hvor og når. Fangstfolk som overvintrer i fangsthytte kan søke Sysselmesteren om enerett til høsting i et avgrenset område og tidsrom; adgangen til å søke må først kunngjøres med en frist, og vedtaket om enerett angir nøyaktig hvilke arter det gjelder. Slik enerett kan kombineres med vilkår om tilsynsoppgaver og opplæring. Sysselmesteren kan også pålegge den som høster å rapportere og levere inn materiale fra fangsten; følges ikke slike pålegg opp, kan Sysselmesteren si nei til ny tillatelse neste sesong.

Paragrafen bygger direkte på § 31, som fastsetter at høsting bare kan skje for arter departementet har pekt ut i forskrift, at det ikke skal fastsettes høstingstid i yngle- og hekketiden, og at vedtak om høsting skal ta hensyn til at bestandene ikke påvirkes nevneverdig. Den henger også sammen med de andre reglene om fauna i kapitlet: § 30 setter det generelle forbudet mot å jage, fange, skade eller avlive fauna uten hjemmel i kapitlet, § 30a verner isbjørn særskilt mot forstyrrelse og forfølgelse, og §§ 33 og 34 åpner - utenfor høstingsreglene - for å avlive dyr når det er nødvendig for å avverge fare for liv, helse eller store materielle verdier. § 29 gir en snevrere adgang til å sanke sopp, tang og tare til eget bruk, og til å samle inn flora til forskning. Til slutt henviser § 98 om Svalbards miljøvernfond til reglene i paragrafen her.