§ 30 a. Isbjørnbeskyttelse på Svalbard

§ 30a gir isbjørnen et eget vern utover den alminnelige faunafredningen. Det er forbudt å forstyrre, lokke til seg eller forfølge isbjørn. Loven fastsetter også faste avstandsgrenser: normalt må ingen oppholde seg nærmere enn 300 meter fra isbjørn, mens grensen økes til 500 meter i perioden fra 1. mars til 30. juni, når binner ofte har unger. Oppdager noen et dyr nærmere enn dette, skal de trekke seg unna til avstanden er overholdt. Grensene gjelder ikke i bebodde strøk eller ved opphold i forskningsstasjoner, hytter og telt. Alle som ferdes utenfor bebygde områder, bortsett fra deltakere i turistvirksomhet, skal kunne håndtere møter med isbjørn og ha med utstyr for å skremme dyret bort, og det skal gjøres det som trengs for å avverge et angrep uten å skade eller avlive isbjørnen. Sysselmesteren kan gi forskrift om slik sikring.

Regelen styrer hvordan folk ferdes utenfor bosetningene. En turgåer som oppdager isbjørn 200 meter unna om vinteren, må trekke seg tilbake til minst 300 meter, mens en feltarbeider som er ute i mai må holde hele 500 meters avstand fordi det er ungekastingstid. Alle som drar på tur utenfor bosettingene, bortsett fra de som er med i organisert turistvirksomhet, må ha med seg skremmemidler og kunnskap om hvordan et angrep kan avverges uten at dyret blir skadet.

Bestemmelsen er en presisering av det alminnelige vernet av fauna i § 30, og må ses i sammenheng med de øvrige reglene om dyrelivet: §§ 27 til 29 om utsetting og vern av arter og flora, §§ 31 og 32 om høsting, og §§ 33 og 34 om når dyr kan avlives for å beskytte person eller eiendom.