§ 33. Rett til å avlive dyr for å beskytte person eller eiendom

§ 33 gir en snever adgang til å avlive dyr utenom den ordinære høstingen. Vilkåret er at avliving må anses nødvendig for å fjerne en akutt fare for liv, helse eller for betydelig materiell skade. Den som avliver eller forsøker å avlive et dyr på dette grunnlaget, skal snarest melde fra til Sysselmesteren. I tillegg åpner paragrafen for at virvelløse dyr, encellede dyr og smågnagere som er til skade eller plage, kan avlives uten slik nødrettsvurdering, og forbudet mot avliving av smågnagere som ellers følger av § 30, gjelder ikke her.

Bestemmelsen brukes typisk når et rovdyr truer folk eller utstyr ved en bosetning, for eksempel dersom en isbjørn går til angrep på en hyttegruppe og det ikke er tid til å vente på hjelp. Den som i en slik situasjon avliver dyret, må melde fra til Sysselmesteren straks etterpå, slik at hendelsen kan vurderes i ettertid. Reglene brukes også mer praktisk når smågnagere gjør skade på bygninger eller proviant, siden disse kan avlives uten at det kreves en akutt faresituasjon.

§ 33 er et unntak fra det alminnelige vernet av fauna i § 30, som ellers forbyr å jage, skade eller avlive dyr uten hjemmel i kapittel IV. Bestemmelsen suppleres av § 34, som gir Sysselmesteren adgang til å tillate avliving av dyr som har tatt tilhold ved bosettinger. Reglene må også ses i sammenheng med vernet av isbjørn i § 30a, høstingsreglene i §§ 31 og 32, bruk av hund i § 35, preparering i § 36 og den generelle unntaksadgangen i § 37. Eiendomsretten til dyr som er avlivet i strid med loven, følger egne regler i § 94.