Påtalemyndigheten: hvem som avgjør om saken går til retten

Påtalemyndigheten er tre nivåer

Øverst står riksadvokaten, som har den overordnede ledelsen av påtalemyndigheten. Under riksadvokaten er det statsadvokatembeter rundt i landet. Nederst er påtalemyndigheten i politiet: politimesteren og politijuristene i hvert politidistrikt.

Politijuristene leder etterforskningen i de fleste saker. Det er de som bestemmer hva politiet skal undersøke, og som ber retten om tvangsmidler som ransaking eller varetekt.

Etter straffeprosessloven § 55 er påtalemyndigheten uavhengig ved behandlingen av den enkelte sak. Ingen kan instruere den eller omgjøre en påtaleavgjørelse utenfra. Innad i påtalemyndigheten kan overordnet nivå gi ordre om hvordan en sak skal avgjøres, og overta den selv.

Hvem avgjør tiltale: grensene mellom nivåene

Loven fordeler saker etter hvor alvorlige de er.

Politiet avgjør tiltale i saker der strafferammen er inntil ett års fengsel. Etter straffeprosessloven § 67 har politiet i tillegg fått ansvaret for en rekke vanlige lovbrudd med høyere strafferamme. Eksempler er tyveri, underslag, bedrageri, heleri og kroppsskade. I disse sakene er det politimesteren som avgjør, men oppgaven kan delegeres til andre politijurister.

Statsadvokaten avgjør tiltale i alle saker som ikke hører under politiet eller riksadvokaten, etter § 66. Det gjelder for eksempel ran, mange saker om alvorlig vold, seksuallovbrudd og grove narkotikalovbrudd.

Riksadvokaten avgjør de mest alvorlige sakene etter § 65. Det gjelder blant annet lovbrudd med strafferamme på 21 eller 30 års fengsel, som drap og terrorhandlinger, lovbrudd mot Norges grunnleggende nasjonale interesser og mange saker om lovbrudd i trykt skrift og kringkasting. For lovbrudd med inntil 21 år kan riksadvokaten overlate avgjørelsen til statsadvokaten.

Den tidligere § 64 er opphevet. Fordelingen ligger i dag i §§ 65 til 67.

Hva påtalemyndigheten kan bestemme

Når saken er ferdig etterforsket, har påtalemyndigheten flere valg.

• Saken kan henlegges. Den skal henlegges når det ikke kan bevises at du er skyldig, eller når det er rettslige hindringer. Den kan også henlegges når forfølgning ikke er i det offentliges interesse, etter § 62 a.
• Saken kan avgjøres med påtaleunnlatelse. Da mener påtalemyndigheten at skyld er bevist, men at særlige grunner gjør det riktig å la være å tiltale.
• Saken kan avgjøres med forelegg, altså et tilbud om å avslutte saken med bot.
• Saken kan sendes til konfliktrådet.
• Påtalemyndigheten kan ta ut tiltale eller be om tilståelsesdom.

Hovedregelen i § 62 a er at påtalemyndigheten skal forfølge straffbare handlinger. Valget mellom reaksjonene er likevel en skjønnsmessig vurdering, og riksadvokaten gir retningslinjer for hvordan skjønnet skal utøves.

Hvor sterke bevisene må være

Tiltale tas ikke ut bare fordi det er en viss mistanke. Etter fast praksis fra riksadvokaten skal påtalemyndigheten bare ta ut tiltale når den selv er overbevist om at siktede er skyldig, og mener at skylden kan bevises i retten. Beviskravet i retten er at det ikke er rimelig tvil.

Påtalemyndigheten skal dessuten være objektiv. Den skal ta like mye hensyn til bevis som taler for deg som til bevis som taler mot deg. Det er derfor en vanlig avgjørelse å henlegge en sak der påtalemyndigheten tror du har gjort det, men der bevisene ikke holder.

Saken skal avgjøres så snart den er tilstrekkelig opplyst, og innen rimelig tid. Var du under 18 år da handlingen skjedde, skal påtalespørsmålet som hovedregel avgjøres innen seks uker etter at du ble mistenkt.

Når du er uenig i avgjørelsen

Avgjørelser fra påtalemyndigheten kan som regel påklages til nærmeste overordnede påtalemyndighet. Fristen er tre uker fra du fikk beskjed. Det gjelder henleggelse, påtaleunnlatelse, forelegg og tiltalebeslutning, men med viktige unntak for siktede.

Som siktet kan du ikke klage på en tiltale. Du får prøvd saken i retten, og det er der du forsvarer deg. Et forelegg kan du la være å vedta, og da går saken til retten. En påtaleunnlatelse kan du kreve brakt inn for retten innen en måned hvis du mener du ikke er skyldig, etter § 71.

Riksadvokatens egne avgjørelser kan ikke påklages. Er du fornærmet i saken, kan du også klage over en henleggelse. For deg gjelder samme frist på tre uker, men den løper senest ut tre måneder etter at avgjørelsen ble tatt, hvis du ikke har fått beskjed.

Kort oppsummert

• Hvem avgjør tiltale? Påtalemyndigheten: politijurister, statsadvokater eller riksadvokaten.
• Strafferammen avgjør hvilket nivå som har saken, og § 67 gir politiet ansvaret for mange vanlige lovbrudd.
• Tiltale tas ut når påtalemyndigheten er overbevist om skyld og mener den kan bevises.
• Påtalemyndigheten skal være objektiv og kan ikke instrueres utenfra i enkeltsaker.
• Mange påtaleavgjørelser kan påklages innen tre uker, men en tiltale prøves i retten.