§ 5. Straff for handlinger i utlandet
- Norsk straffelov kan ramme handlinger i utlandet når gjerningspersonen er norsk, bosatt i Norge eller handler for et norskregistrert foretak.
- Handlingen må være straffbar også der den skjedde, eller høre til bestemte alvorlige typer som krigsforbrytelser og terror.
- Utenlandske gjerningspersoner kan i noen tilfeller også straffes, blant annet når offeret er norsk.
- Straffen kan ikke overstige høyeste straff i landet der handlingen skjedde, og påtale krever at allmenne hensyn tilsier det.
§ 5. Straffelovgivningens anvendelse på handlinger i utlandet
- av en norsk statsborger,
- av en person med bosted i Norge, eller
- på vegne av et foretak registrert i Norge,
når handlingene:
- er straffbare også etter loven i landet der de er foretatt,
- anses som krigsforbrytelse, folkemord eller forbrytelse mot menneskeheten,
- anses som brudd på krigens folkerett,
- anses som barneekteskap eller tvangsekteskap,
- anses som kjønnslemlestelse,
- er foretatt utenfor området for noen stats høyhetsrett og kan straffes med fengsel,
- anses som omsorgsunndragelse,
- anses som terror- eller terrorrelatert handling etter straffeloven kapittel 18, eller rammes av §§ 145 eller 146,
- anses som oppfordring til en straffbar handling etter straffeloven § 183 eller innebærer fremsettelse av en hatefull ytring etter straffeloven § 185,
- rammes av sanksjonsloven § 4.
- av en person som etter handlingstidspunktet er blitt norsk statsborger eller har fått bosted i Norge,
- av en person som er eller etter handlingen er blitt statsborger i eller bosatt i et annet nordisk land, og som oppholder seg i Norge, eller
- på vegne av et utenlandsk foretak som etter handlingstidspunktet har overført sin samlede virksomhet til et foretak registrert i Norge.
Paragrafen gjør norsk straffelov gjeldende for handlinger i utlandet, altså utenfor det området § 4 dekker. Utgangspunktet er hvem som står bak. Loven følger norske statsborgere, personer som bor i Norge og de som handler for et norskregistrert foretak. Det holder likevel ikke med slik tilknytning alene. Handlingen må også være straffbar der den skjedde, eller høre til en av typene paragrafen nevner. Blant typene er krigsforbrytelser, folkemord, terror, kjønnslemlestelse og korrupsjon.
Kretsen utvides i flere trinn. Har du blitt norsk statsborger eller fått bosted i Norge etter handlingen, kan du likevel straffes. Det samme gjelder nordiske borgere og bosatte som oppholder seg i Norge. Et utvalg av typene kan også ramme andre personer som er i Norge, men bare hvis handlingen har en lengstestraff på mer enn ett år i fengsel. Når det gjelder folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser, gjelder utvidelsene bare hvis handlingen også etter folkeretten er en slik forbrytelse. Til slutt kan utenlandske gjerningspersoner straffes når handlingen er rettet mot en norsk statsborger eller en som bor i Norge, og lengstestraffen er seks år eller mer. For foretak er grensen tre år.
To skranker gjelder hele veien. Straffen kan ikke bli strengere enn det som er høyeste straff for tilsvarende handling i landet der den skjedde. Påtale (at staten tar ut tiltale) reises bare når allmenne hensyn, altså samfunnets interesser, tilsier det. Eksempel: en norsk statsborger gjør noe i utlandet som hører til en av typene i paragrafen. Norsk straffelov kan da brukes, men taket er den høyeste straffen som gjelder for slikt i landet der handlingen skjedde.
Flere av typene peker videre til egne straffebud. Eksempler er voldtekt (§ 291), menneskehandel (§ 257), konverteringsterapi (§ 270), hatefulle ytringer (§ 185) og deltakelse i militær virksomhet i en væpnet konflikt i utlandet (§ 145). Også korrupsjon (§ 387) og påvirkningshandel (§ 389) er med. Brudd på tiltak etter sanksjonsloven straffes etter sanksjonsloven § 4 med bøter eller fengsel inntil tre år. Uaktsomt brudd gir bøter eller fengsel inntil seks måneder. Paragrafen bygger på § 4. Ved siden av står § 6 om særlig folkerettslig grunnlag, § 7 om handlinger som anses foretatt flere steder og § 8 om når en utenlandsk dom stenger for ny straffesak i Norge. Alle gjelder med de begrensningene folkeretten setter.