Kan jeg søke benådning for en straffedom?

Hjemmelen i Grunnloven

Retten til å benåde står i Grunnloven § 20: Kongen har rett til i statsrådet å benåde forbrytere etter at dom er falt. Den som benådes, kan velge å motta kongens nåde eller underkaste seg den idømte straffen. Det er altså en nådeordning og ikke en rettighet. Ingen kan kreve benådning, og loven gir ingen liste over vilkår du kan oppfylle.

Benådning forutsetter at dom er falt. Før det er du henvist til anke og de vanlige reglene om straffesaken. Er du ikke fornøyd med innholdet i dommen, er anke den riktige veien, og fristen er to uker fra dommen ble avsagt (straffeprosessloven § 310).

Hva en benådning kan innebære

Benådning gjelder straffen, ikke spørsmålet om du er skyldig. Dommen står, men reaksjonen kan ettergis helt eller delvis eller gjøres betinget. Straffeprosessloven § 458 nevner at straff kan ettergis eller gjøres betinget ved benådning. Benådning er ikke det samme som at dommen er feil. Mener du at du er uskyldig dømt eller at nye bevis har kommet fram, er det gjenåpning av saken du skal sikte mot, og ikke benådning.

Slik går det til når du skal søke benådning

Søknaden behandles av departementet, som vurderer saken og avgjør om den skal anbefales (se § 458 tredje ledd). Selve avgjørelsen tas av Kongen i statsråd. Straffeprosessloven § 458 regulerer hvordan fullbyrdingen av dommen forholder seg til en benådningssøknad.

Når retten eller påtalemyndigheten selv har tilrådd å ettergi eller gjøre straffen betinget ved benådning, kan straffen ikke fullbyrdes før spørsmålet har vært lagt fram for Kongen. Det skjer sjelden, men den muligheten finnes.

Hva som kan telle for søknaden

Loven har ingen liste over grunner. Som hovedregel er benådning forbeholdt helt særlige tilfeller. Alvorlig sykdom hos den domfelte er et eksempel på en grunn som kan telle. Forhold som at dommen er hard, at du angrer eller at soningen er vanskelig for familien, er vanligvis ikke nok alene, fordi domstolen allerede har tatt stilling til straffen.

I søknaden bør du derfor beskrive hva som er endret etter dommen, hva som er helt spesielt ved din situasjon og hva du ber om, for eksempel helt ettergivelse, kortere straff eller at straffen gjøres betinget. Legg ved dokumentasjon, som legeerklæring ved sykdom.

Hva søknaden bør inneholde

Skriv hvem du er, hvilken dom saken gjelder og når den ble rettskraftig. Si klart hva du ber om: at straffen ettergis helt, at den settes ned, eller at den gjøres betinget. En betinget benådning betyr at straffen ikke fullbyrdes så lenge visse vilkår oppfylles, og hvilke vilkår som settes, avhenger av saken. Forklar så hvorfor akkurat din sak er et unntak. Dokumenter det du kan, med legeerklæring, bekreftelser eller andre papirer som viser situasjonen.

Husk at Grunnloven sier at den som benådes, kan velge å motta nåden eller la straffen gå sin gang. Er benådningen betinget og vilkårene ikke passer deg, har du altså ikke plikt til å ta imot den.

Alternativer som ofte passer bedre

Mange som tenker på benådning, trenger egentlig en annen ordning. Er hindringen i soningen midlertidig, kan soningen utsettes når vektige grunner tilsier det, eller hvis helsetilstanden gjør fullbyrding utilrådelig (§ 459). Slike søknader avgjøres av Kriminalomsorgen. Soningsutsettelse er omtalt i en egen artikkel, og den er ofte det mest realistiske skrittet.

Er du uenig i dommen, er det anke eller gjenåpning som gjelder. Skal straffen fullbyrdes mens du venter på benådningssvaret, må du huske at søknaden ikke automatisk stanser soningen.

Kort oppsummert

• Du kan søke benådning etter en straffedom, men du har ingen rett til å få det.
• Kongen i statsråd kan benåde etter Grunnloven § 20, og søknaden behandles først av departementet.
• Benådning gjelder straffen og ikke skylden, og brukes bare unntaksvis, for eksempel ved alvorlig sykdom.
• Anke, gjenåpning og søknad om soningsutsettelse er egne spor som ofte passer bedre.