Kan en utlending som har forlatt Norge straffes her?

Straffelovens rekkevidde: handlinger i Norge

Straffeloven § 4 sier at straffelovgivningen gjelder for handlinger foretatt i Norge. Loven spør ikke hvor du bor eller hvilket pass du har. En turist, en sesongarbeider og en person på gjennomreise er alle underlagt den. At du har reist ut av landet etter handlingen, fjerner ikke straffansvaret. Det eneste som stopper det, er foreldelse, som er omtalt lenger ned.

Spørsmålet i praksis er ikke om en utlending kan straffes, men hva politiet kan gjøre når han ikke lenger er her. Det er tre ting som må på plass: saken må etterforskes, saken må føres for retten, og straffen må kunne gjennomføres. Etterforskingen kan norsk politi gjøre uten at mistenkte er i landet, ved å hente inn vitner, bilder, spor og avhør fra dem som var til stede.

Etterlysning og pågripelse

Politiet kan pågripe en mistenkt som med skjellig grunn mistenkes for en handling med strafferamme over seks måneders fengsel, blant annet når det er grunn til å frykte at han vil unndra seg forfølgingen (straffeprosessloven § 171). Det er ofte tilfellet når mistenkte allerede har forlatt landet. Ligger det an til fengsel, kan retten fatte en avgjørelse om pågripelse, og politiet kan etterlyse personen i Schengen informasjonssystem og andre internasjonale registre. Blir han funnet, kan landet han er i, pågripe ham.

Hva som skjer så, avhenger av hvor han er. Er det et EU-land eller et annet nordisk land, kan påtalemyndigheten utferdige en arrestordre (arrestordreloven §§ 32 og 33). En nordisk-europeisk arrestordre til strafforfølging krever at det foreligger en avgjørelse om pågripelse truffet av retten for en handling som kan gi minst ett års fengsel. Er det en dom på fengsel eller annet frihetstap, må den være på minst fire måneder. Er det et land utenfor EU og Norden, må Norge be om utlevering. Påtalemyndigheten ber da departementet sørge for det, og begjæringen sendes på diplomatisk vei, med mindre noe annet er avtalt med landet (utleveringsloven § 23).

Hva en annen stat gjør med begjæringen

Det er den andre staten som avgjør om den vil overlevere eller utlevere. Mange stater utleverer ikke egne borgere. Arrestordreloven § 10 forutsetter selv at det finnes stater som ikke overleverer egne statsborgere til Norge. Noen land har ikke avtale med Norge om utlevering. Andre krever dokumentasjon som Norge ikke kan fremskaffe.

I slike tilfeller kan saken stå stille. Den mistenkte kan også bli ettersøkt i årevis uten å bli hentet, men han kan ikke reise fritt i landene som har arrestordreavtale med Norge uten å risikere pågripelse.

Saken i hans fravær

En tiltalt som ikke møter, kan i noen tilfeller dømmes uten å være til stede. Etter straffeprosessloven § 281 kan hovedforhandling holdes uten at tiltalte er til stede hvis påtalemyndigheten ikke ber om mer enn ett års fengsel, og tiltalte har samtykket, er uteblitt uten gyldig fravær eller er unnveket etter at tiltalebeslutningen er forkynt for ham. Retten må også mene at hans nærvær ikke er nødvendig for å opplyse saken. Sak om forvaring kan ikke føres i fravær.

Den som er dømt i fravær etter uteblivelse eller unnvikelse, kan begjære saken behandlet på nytt hvis han gjør sannsynlig at han hadde gyldig fravær og ikke kan lastes for å ha unnlatt å melde fra, eller at han ikke var unnveket (§ 282). Begjæringen må settes fram innen ankefristen. Ber påtalemyndigheten om mer enn ett års fengsel, kan saken som hovedregel ikke føres uten at tiltalte er til stede, så den må vente.

Foreldelse

Straffansvar foreldes. Fristen er to år når høyeste straff er bot eller fengsel inntil ett år, fem år når den er fengsel inntil tre år, ti år når den er fengsel inntil ti år, og lenger for de mest alvorlige forholdene (straffeloven § 86). Fristen avbrytes når den mistenkte får stilling som siktet (§ 88). Det er derfor viktig for politiet å få siktet personen, også når han er i utlandet.

Kort oppsummert

• Straffeloven § 4 gjelder alle som gjør noe straffbart i Norge, uansett statsborgerskap. En utlending som har reist, kan straffes her.
• Politiet kan etterlyse personen, og i EU og Norden kan det utferdiges en arrestordre. Ellers må Norge be om utlevering.
• Den andre staten avgjør om personen utleveres eller overleveres. Mange land utleverer ikke egne borgere.
• Saker der påtalemyndigheten ikke ber om mer enn ett års fengsel, kan føres i fravær i visse tilfeller (straffeprosessloven § 281).
• Straffansvar foreldes, men fristen avbrytes når den mistenkte blir siktet.