§ 9. Hvem er «de nærmeste» i straffeloven?

Paragrafen forklarer hvem som er «de nærmeste» i straffeloven. Kretsen er bred. Den omfatter ektefelle, søsken og slektninger i rett linje, for eksempel foreldre og barn. Den rekker også ut til ektefellens slekt, til stesøsken og til fosterfamilie. Forlovede regnes med. Hva det betyr å tilhøre kretsen, avgjøres av de bestemmelsene som bruker uttrykket.

Loven utvider og avgrenser kretsen på flere måter. Fraskilte regnes fortsatt som ektefeller. Besvogrede (slekt gjennom ekteskap) regnes etter en oppløsning bare som nærmeste for det som skjedde før ekteskapet ble oppløst. Det samme gjelder forlovede etter at forlovelsen er hevet. Svogerskap regnes som bestående selv om ekteskapet er over fordi den ene har dødd. Registrert partnerskap er likestilt med ekteskap, og det samme gjelder to personer som bor fast sammen i et forhold som ligner et ekteskap. Eksempel: en person er skilt fra sin ektefelle. Den tidligere ektefellen regnes fortsatt som en av de nærmeste. En svoger (den tidligere ektefellens søsken) regnes derimot bare med for forhold som lå før skilsmissen.

Paragrafen står blant flere definisjoner i lovens første del. § 10 forklarer offentlig sted, § 11 betydelig skade på kropp eller helse, § 12 gjenstand og § 13 beregning av lovbestemte frister. Før den ligger reglene om lovens virkeområde. § 5 gjelder handlinger i utlandet, § 6 folkerettslig grunnlag for å strafforfølge, § 7 handlinger som anses foretatt flere steder og § 8 saker som er pådømt i utlandet. Ingen av naboparagrafene sier noe om hva som er straffbart. De avklarer begreper eller rekkevidde.