§ 8. Straffesak i Norge når saken er avgjort i utlandet
- Etter en endelig dom i utlandet kan man som hovedregel ikke straffes i Norge for samme forhold.
- Det gjelder når reaksjonen er fullbyrdet, under fullbyrding eller bortfalt, eller når personen er frifunnet.
- Norge kan likevel forfølge i visse tilfeller, for eksempel når gjerningspersonen var norsk statsborger eller bosatt i Norge.
- Ble handlingen helt eller delvis foretatt i Norge, gjelder egne unntak.
§ 8. Adgangen til å strafforfølge forhold som er pådømt i utlandet
- lov 25. mars 1977 nr. 22 om overføring av straffeforfølging fra eller til annet europeisk land,
- lov 20. juli 1991 nr. 67 om overføring av domfelte, eller
- internasjonal avtale innenfor Schengensamarbeidet,
kan ikke straffesak reises eller straffedom avsies i Norge for samme straffbare forhold, når
- vedkommende ble frifunnet eller funnet skyldig uten at det ble fastsatt noen reaksjon, eller
- den idømte reaksjonen er helt fullbyrdet, er under fullbyrding eller er bortfalt etter domslandets regler.
- lovbryteren på handlingstidspunktet hadde bosted i Norge eller var norsk statsborger, og allmenne hensyn tilsier forfølgning,
- handlingen var rettet mot en person med norsk offentlig verv, eller mot en offentlig institusjon eller annet som er av offentlig karakter i Norge, eller lovbryteren selv hadde norsk offentlig verv, eller
- Norge har folkerettslig rett eller plikt til strafforfølgning.
- handlingen helt eller delvis ble foretatt i Norge. Ble handlingen bare delvis foretatt i Norge, gjelder unntaket likevel ikke dersom handlingen delvis ble foretatt på territoriet til den konvensjonspart som avsa dommen,
- handlingen er straffbar i Norge som krigsforbrytelse, folkemord, lovbrudd mot statens selvstendighet og sikkerhet, lovbrudd mot statsforfatningen og det politiske system, eller som kapring, sabotasje mot infrastrukturen, grovt narkotikalovbrudd, ulovlig befatning med plutonium og uran, eller grov brannstiftelse eller annen særlig farlig ødeleggelse, eller
- handlingen ble foretatt av en norsk tjenestemann og var et brudd på vedkommendes tjenesteplikter.
Paragrafen svarer på om man kan straffes i Norge for noe man allerede er dømt eller frifunnet for i utlandet. Hovedregelen for saker som omfattes, er nei. Når det er avsagt en endelig utenlandsk dom, kan det ikke reises straffesak eller avsies dom i Norge for samme forhold. Vilkåret er at personen ble frifunnet eller funnet skyldig uten reaksjon, eller at reaksjonen er fullbyrdet, er under fullbyrding eller er bortfalt etter reglene i domslandet.
Regelen gjelder bare dommer som går inn under bestemte ordninger. Det er to norske lover om overføring av straffeforfølging og av domfelte, samt internasjonale avtaler innenfor Schengensamarbeidet. Er dommen avsagt utenfor slike ordninger, gir ikke paragrafen sperre mot ny sak.
Det finnes unntak. Har utlandet ikke forfulgt saken etter krav fra norske myndigheter, kan Norge likevel forfølge den i visse tilfeller. Ett eksempel er at handlingen ble begått i et område som § 4 og § 7 omfatter, og at gjerningspersonen var norsk statsborger eller bodde i Norge, og allmenne hensyn tilsier forfølgning. Andre alternativer er at handlingen var rettet mot norsk offentlig verv eller institusjon, eller at Norge har rett eller plikt til å forfølge etter folkeretten.
For enkelte saker gjelder et eget unntak. Ble handlingen helt eller delvis foretatt i Norge, kan forfølgning skje selv om en utenlandsk domstol har dømt. Ble handlingen bare delvis foretatt her, gjelder unntaket likevel ikke i de alvorlige tilfellene loven lister opp, blant annet krigsforbrytelser, folkemord og grovt narkotikalovbrudd. Det samme gjelder brudd på tjenesteplikter begått av en norsk tjenestemann.
Sammenhengen med de øvrige reglene i kapitlet er tydelig. § 4 fastslår at norsk lov gjelder for handlinger i Norge, § 5 gjelder handlinger i utlandet, og § 6 tar for seg handlinger som Norge etter folkeretten har rett eller plikt til å forfølge. § 7 avgjør at en handling kan regnes som foretatt flere steder.