Kan jeg få kontaktforbud mot en fremmed som trakasserer meg på nett?
Ja, du kan få forbud mot at en fremmed kontakter deg, også når trakasseringen skjer på nett. Forbudet heter besøksforbud i loven, og det er politiet (påtalemyndigheten) som nedlegger det etter straffeprosessloven § 222 a. Vilkåret er at det er grunn til å tro at personen ellers vil begå en straffbar handling mot deg, forfølge deg eller på annet vis krenke freden din. Loven stiller ikke krav om at dere kjenner hverandre. Men forbudet må rettes mot en bestemt person, så det er vanskelig så lenge du ikke vet hvem som står bak.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Besøksforbud og kontaktforbud: to ulike ting
Ordet «kontaktforbud» brukes i dagligtale om flere ordninger, og de skal ikke blandes.
Besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a kan gis uten at personen er dømt for noe. Det kan gå ut på at personen ikke får oppholde seg på bestemte steder, eller at han ikke får forfølge, besøke eller på annet vis kontakte deg. «På annet vis kontakte» dekker meldinger, e-post og kommentarer på nett.
Kontaktforbud etter straffeloven § 57 kan retten ilegge den som har begått en straffbar handling, når det er grunn til å tro at vedkommende ellers vil begå ny straffbar handling mot en annen, forfølge vedkommende eller krenke freden. Det er en del av reaksjonen i en straffesak, og forutsetter altså at saken har ført til en reaksjon mot gjerningspersonen.
For deg som akkurat nå blir trakassert av en fremmed, er det derfor besøksforbudet som er aktuelt.
Vilkårene i praksis
Påtalemyndigheten kan nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at personen ellers vil forfølge deg eller på annet vis krenke freden din. Forbudet kan nedlegges når du selv har bedt om det, eller når allmenne hensyn krever det.
Det er ikke nok at du føler deg ubehagelig til mote. Det må finnes holdepunkter for at personen vil fortsette, og politiet vurderer innholdet i det som er skrevet, hvor mange meldinger det er, hvor lang tid det har pågått og om det er opptrapping. Gjentatte meldinger med trusler eller henvisning til hvor du bor og hva du gjør, taler for. En enkelt kommentar taler som regel mot.
At trakasseringen skjer digitalt, gjør den ikke mindre alvorlig. Men politiet må kunne knytte meldingene til en bestemt person.
Hvem forbudet kan rettes mot
Beslutningen om besøksforbud skal være skriftlig og angi den forbudet er rettet mot, den det skal beskytte og grunnlaget for forbudet. Den skal også forkynnes for den forbudet gjelder. Det betyr at politiet må vite hvem personen er og hvor han kan nås.
Ved en anonym konto er det vanskelig å få på plass noe før identiteten er klarlagt. Det er politiets jobb å forsøke å finne ut hvem som står bak etter en anmeldelse, men du kan ikke regne med at det alltid lykkes. Les mer om dette i anonym konto og trakassering.
Idris og den fremmede på Instagram
Idris Warsame har en kokkeprofil på Instagram med 11 000 følgere. En mann han aldri har møtt, begynner å sende meldinger. Først komplimenter, så krav om svar, så beskyldninger om at han «lurer» ham. I løpet av fem uker kommer det 63 meldinger, flere sent på natten, og en melding nevner restauranten hvor Idris jobber. Mannen bruker sitt eget navn på profilen.
Idris blokkerer kontoen, men mannen lager en ny. Han anmelder og ber samtidig politiet vurdere besøksforbud. Han leverer skjermbilder, en logg over dagene meldingene kom, og en kort beskrivelse av hvordan han har endret rutiner: tar en annen vei hjem og har sluttet å være alene på kveldsskift.
Politiet vurderer saken. Hvis de legger til grunn at det er grunn til å tro at mannen vil fortsette å forfølge Idris, kan de nedlegge besøksforbud. Mannen får beslutningen forkynt og kan kreve den brakt inn for retten.
Hva som skjer hvis politiet sier nei, eller forbudet brytes
Avslår politiet å nedlegge forbud, skal beslutningen være skriftlig. Du som forbudet skulle beskytte, kan etter § 222 a bringe en slik beslutning inn for retten. Begge parter har rett til å være til stede og uttale seg.
Forbudet kan vare høyst ett år av gangen, og kan bare opprettholdes så lenge vilkårene er oppfylt. Den forbudet rettes mot, kan kreve beslutningen brakt inn for retten, som forklart i besøksforbud: vilkår og innsigelser.
Brudd på forbudet er straffbart. Paragrafen viser til straffeloven § 168 og straffeprosessloven § 222 g. Hva som regnes som brudd, for eksempel meldinger, er forklart i brudd på besøksforbud med meldinger.
Hva du kan gjøre mens du venter
Et besøksforbud tar tid, og det kommer ikke automatisk. Du bør anmelde trakasseringen, slik at politiet har en sak å vurdere forbudet i. Send med skjermbilder, lenker til profilene og en logg over datoene. Svar ikke avsenderen, og lagre også meldingene fra eventuelle nye kontoer han lager.
Begjær gjerne uttrykkelig besøksforbud i anmeldelsen, og forklar hva du er redd for. Politiet kan nedlegge forbudet når du har begjært det, men de kan også gjøre det uten at du har bedt om det, hvis allmenne hensyn krever det. Beskriv derfor hvordan trakasseringen påvirker hverdagen din. Det er en del av grunnlaget for vurderingen.
Kort oppsummert
- Du kan få forbud mot at en fremmed kontakter deg. I loven heter det besøksforbud (straffeprosessloven § 222 a), og det omfatter også kontakt på nett.
- Vilkåret er grunn til å tro at personen ellers vil begå straffbare handlinger mot deg, forfølge deg eller krenke freden din.
- Forbudet må rettes mot en bestemt, identifisert person.
- Du kan bringe et avslag inn for retten, og forbudet varer høyst ett år av gangen.
- Kontaktforbud etter straffeloven § 57 er en straffereaksjon som gis til den som er dømt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.