§ 404. Formuesforringelse ved insolvensfare
- Uforsvarlige handlinger som fører til insolvens eller påtakelig fare for det, straffes med bot eller fengsel i inntil to år.
- Handlingen må kunne hindre at eiendeler går til dekning av kreditorene.
- Skyldneren slipper ikke straff fordi insolvens ikke kan fastslås, hvis årsaken er brudd på regnskapsreglene.
- Grove tilfeller er regulert i § 405.
§ 404. Formuesforringelse ved insolvensfare
- er egnet til å hindre at et formuesgode tjener til dekning for en eller flere fordringshavere, og
- gjør at skyldneren er, blir, eller står i påtakelig fare for å bli insolvent.
Denne bestemmelsen straffer en skyldner som gjør noe uforsvarlig med eiendelene sine, slik at de kan bli utilgjengelige for kreditorene (dem skyldneren skylder penger). I tillegg må skyldneren være insolvent (ute av stand til å betale gjelden), bli det, eller stå i påtakelig fare for det. Straffen er bot eller fengsel i inntil to år. Kjernen er at handlingen både må være uforsvarlig og ha sammenheng med at skyldneren havner i, eller nærmer seg, insolvens.
Ofte er det vanskelig å slå fast om en skyldner egentlig var insolvent, særlig når regnskapene er mangelfulle. Skyldneren kan ikke berge seg på dette hvis uklarheten skyldes at han med vilje eller grovt uaktsomt (alvorlig uforsiktig) brøt regnskapsreglene. Den som fører dårlige regnskaper, får altså ikke fordel av at bildet blir uklart.
Paragrafen er én av flere i gruppen om skyldnere og kreditorer. § 401 rammer den som påfører kreditorene tap gjennom for eksempel pengespill eller overdrevent forbruk. § 402 gjelder å gi én kreditor oppgjør eller sikkerhet på bekostning av de andre. § 403 gjelder handlinger under tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring. Går formuesforringelsen langt, kan § 405 om grov formuesforringelse komme inn, med en strafferamme på inntil seks år. § 406 har en egen regel for grovt uaktsom formuesforringelse, med øvre ramme på to år.
§ 407 gjelder skyldnere som lar være å begjære gjeldsforhandling eller konkurs, og § 408 gjelder opptreden etter at konkurs eller gjeldsforhandling er i gang.
Eksempel: En skyldner gir fra seg en verdifull eiendel uten å få verdi tilbake, og kan etter det ikke lenger betale gjelden sin. Da er handlingen egnet til å hindre dekning, og insolvensen er en følge av den. Om det er straffbart, avhenger av om handlingen var uforsvarlig.