§ 53. § 53 straffegjennomføringsloven – innholdet i samfunnsstraffen

§ 53 forklarer hva samfunnsstraff skal fylles med. Retten fastsetter selve straffen etter straffeloven § 49: et antall timer mellom 30 og 420, en subsidiær fengselsstraff som trer i kraft ved brudd, og en gjennomføringstid som normalt tilsvarer den subsidiære fengselsstraffen. Er den subsidiære fengselsstraffen kortere enn 120 dager, kan gjennomføringstiden likevel settes til opptil 120 dager. Selve timene skal ifølge § 53 brukes til samfunnsnyttig arbeid, ulike program eller andre tiltak som skal hindre at den domfelte begår ny kriminalitet.

Det er kriminalomsorgen, ikke domstolen, som bestemmer nøyaktig hva den domfelte skal gjøre innenfor rammene dommen setter. Har retten også bestemt at den domfelte må følge regler om bosted, oppholdssted, jobb, opplæring eller behandling, er det kriminalomsorgen som fyller disse rammene med konkret innhold – for eksempel hvilken behandling eller hvilket kurs vedkommende skal gå på. Ved utformingen skal kriminalomsorgen prioritere tiltak som styrker den domfeltes evne til å bryte med kriminelle mønstre, og som gjør det mulig å gjennomføre straffen på en ordnet måte. Endrer forholdene seg underveis, kan kriminalomsorgen justere innholdet – både når sikkerheten krever det, og rett og slett fordi bemanningen tilsier det.

§ 53 er første paragraf i kapittelet om samfunnsstraff og henger tett sammen med de påfølgende bestemmelsene. § 54 stiller egne krav til hvordan den domfelte selv skal opptre under gjennomføringen, mens § 55 åpner for at kriminalomsorgen kan forby rusmidler dersom det er nødvendig for å hindre ny alvorlig kriminalitet. § 56 gir hjemmel for å kontrollere at slike vilkår og forbud overholdes, § 57 regulerer straffavbrudd, og §§ 58 og 59 beskriver hva som skjer ved brudd på kravene eller ved nye straffbare handlinger i gjennomføringstiden. § 60 fastsetter ikrafttredelsen av reglene. § 53 er også nevnt i § 16 b, som gjelder bøtetjeneste.