§ 20. Frigang under straffegjennomføring

Straffegjennomføringsloven·LOV-2001-05-18-21
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 20. Frigang

Kriminalomsorgen kan gi innsatte tillatelse til å delta i arbeid, opplæring, program eller andre tiltak utenfor fengsel dersom sikkerhetsmessige grunner ikke taler mot det, og det ikke er grunn til å anta at innsatte vil unndra seg gjennomføringen av straffen.
Etter lovbestemte trekk kan arbeidslønnen kreves overført til kriminalomsorgen. Fengselet kan deretter trekke innsatte i arbeidslønnen for oppholdet ved frigang. Satsene fastsettes av Kriminalomsorgsdirektoratet. Dersom innsatte selv er ansvarlig for innkjøp og tilberedning av egen kost, skal det ikke trekkes for dette. Departementet kan gi forskrift om innsattes dekning av oppholdsutgifter under frigang, herunder hvilke kostnadselementer det kan trekkes for og beregningen av kostnadene. Departementet kan også gi forskrift om hvordan kriminalomsorgen og innsatte kan disponere resten av arbeidslønnen etter at oppholdsutgiftene er trukket.
Dersom det er av betydning for fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte å få kjennskap til tidspunktet for frigangen, skal kriminalomsorgen varsle fornærmede eller dennes etterlatte på forhånd.
Kilde: Lovdata — Straffegjennomføringsloven § 20
Hva betyr dette?

§ 20 gir kriminalomsorgen adgang til å la en innsatt delta i arbeid, opplæring, et program eller andre tiltak utenfor fengselet. Tillatelsen kan bare gis dersom sikkerheten tilsier det, og det ikke er grunn til å tro at vedkommende vil utebli fra soningen. Lønn fra frigangen kan etter lovbestemte trekk kreves overført til kriminalomsorgen, som deretter kan trekke innsatte for utgiftene ved oppholdet - men ikke for kost dersom den innsatte selv står for innkjøp og matlaging. Satsene for trekk fastsettes av Kriminalomsorgsdirektoratet. Paragrafen pålegger også kriminalomsorgen å varsle den fornærmede i saken, eller dennes etterlatte, på forhånd dersom det har betydning for dem å vite når frigangen finner sted.

Bestemmelsen bygger på et samspill mellom to formål: å gi den innsatte en meningsfull aktivitet utenfor murene, og å sørge for at oppholdet ikke blir helt kostnadsfritt for det offentlige. Departementet er gitt hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift om hvilke utgifter som kan trekkes, hvordan de skal beregnes, og hvordan kriminalomsorgen og den innsatte skal disponere det som blir igjen av lønnen etter at utgiftene er trukket. Varslingsplikten overfor fornærmede i tredje ledd viser at frigang ikke bare er et spørsmål mellom kriminalomsorgen og den innsatte - den kan også berøre dem som ble rammet av lovbruddet.

§ 20 er én av flere bestemmelser i loven som åpner for aktiviteter utenfor den daglige fengselsrutinen. § 18 pålegger kriminalomsorgen å legge til rette for et aktivitetstilbud på dagtid, § 19 gir adgang til dagpenger for domfelte, og §§ 21 til 24 regulerer fritidsaktiviteter, lufting, religionsutøvelse og reportasje. § 17 om fellesskap med andre innsatte henger også sammen med § 20, siden frigang innebærer kontakt utenfor selve fengselsfellesskapet. Hvem som har myndighet til å beslutte frigang, og hvordan saken skal behandles, følger av de generelle reglene om avgjørelsesmyndighet og saksbehandling, mens den særskilte varslingsplikten overfor fornærmede er nærmere omtalt i egne bestemmelser om varsel.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i straffegjennomføringsloven →
Gratis vurdering av din sak