§ 7a. Stiftelsesklagenemnda: klage på vedtak fra Stiftelsestilsynet
- Nemnda avgjør klager på Stiftelsestilsynets enkeltvedtak, og departementet kan ikke instruere eller omgjøre i enkeltsaker.
- Kongen oppnevner en leder og to medlemmer med varamedlemmer.
- Departementet er klageinstans for partsinnsyn og saker etter offentleglova.
- Nemndas avgjørelser om sakskostnader kan ikke påklages.
§ 7a. Stiftelsesklagenemnda
Stiftelsesklagenemnda er klageorganet for vedtak fra Stiftelsestilsynet. Den prøver enkeltvedtak (avgjørelser i en konkret sak) som tilsynet har fattet etter stiftelsesloven. Nemnda tar også klager på tilsynets vedtak etter dekningsloven, arveloven og samvirkelova, med mindre en annen lov peker ut en annen instans. Departementet kan ikke gi nemnda instrukser i enkeltsaker og kan heller ikke endre avgjørelsene. Dermed er nemnda uavhengig av departementet i den enkelte saken.
Departementet er likevel klageinstans i to typer saker. Det gjelder avgjørelser fra tilsynet eller nemnda om partsinnsyn (retten til å se sakens dokumenter) etter forvaltningsloven, og avgjørelser i saker etter offentleglova.
Nemnda har en leder og to medlemmer, alle med personlig oppnevnte varamedlemmer. Kongen oppnevner medlemmene for inntil fire år av gangen, og de kan oppnevnes på nytt. Et eget sekretariat forbereder sakene. Uten at alle medlemmene møter, kan nemnda ikke avgjøre saker. Når alle er til stede, fattes vedtak ved alminnelig flertall.
Nemnda er også klageinstans for tilsynets avgjørelser om sakskostnader, altså om en part skal få dekket kostnader ved å få endret et vedtak. Reglene står i forvaltningsloven § 36. Hovedregelen der er at en part som får et vedtak endret til sin fordel, får dekket vesentlige kostnader som har vært nødvendige, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller andre særlige forhold taler mot det. Nemndas egne avgjørelser om sakskostnader kan ikke påklages.
Departementet kan gi forskrift om hvordan nemnda settes sammen, organiseres og arbeider, og om sekretariatet. Departementet kan også gi overgangsregler for klager som ble fremsatt før lovendringen trådte i kraft. Driften dekkes av den årsavgiften stiftelsene betaler. Avgiften har grunnlag i § 7 tredje ledd, der det framgår at stiftelsene kan ilegges en årlig avgift.
Paragrafen bygger på § 7, der Stiftelsestilsynet får sine oppgaver. Tilsynet treffer vedtakene som kan bringes videre til nemnda. Paragrafen står i kapittelet om innledende bestemmelser, sammen med virkeområdet i § 1, definisjonen av stiftelse i § 2 og registeret i § 8.