§ 7. Stiftelsestilsynet: oppgaver, opplysningsplikt og gebyr
- Stiftelsestilsynet fører register og tilsyn og treffer vedtak etter loven.
- Stiftelsen, de tillitsvalgte, de ansatte og revisoren må hjelpe tilsynet med opplysninger.
- Gebyr og årsavgift kan kreves inn med utlegg.
- Klager på tilsynets enkeltvedtak går til Stiftelsesklagenemnda.
§ 7. Stiftelsestilsynet
- å føre et stiftelsesregister der alle stiftelser skal være registrert, jf. § 8,
- å føre tilsyn og kontroll med at forvaltningen av stiftelsene skjer i samsvar med stiftelsens vedtekter og denne lov,
- å treffe vedtak med hjemmel i denne lov.
Paragrafen gir Stiftelsestilsynet sin rolle i loven. Tilsynet fører tilsyn med stiftelsene. Loven nevner tre hovedoppgaver: å drive Stiftelsesregisteret, å kontrollere at stiftelsene forvaltes i tråd med egne vedtekter og med loven, og å fatte vedtak med hjemmel i loven. Tilsynet har altså både en registerfunksjon og en tilsynsfunksjon, og kan treffe vedtak (formelle avgjørelser).
For at tilsynet skal kunne gjøre jobben, har flere plikt til å hjelpe. Stiftelsen selv, de tillitsvalgte, de ansatte og revisoren må gi tilsynet opplysninger og annen bistand, i den grad tilsynet trenger det for å utføre oppgavene sine. Revisorens vanlige taushetsplikt stopper ikke dette. Overfor tilsynet er revisoren fritatt for den. Et konstruert eksempel med lovens roller: tilsynet ber revisoren om opplysninger som trengs for en sak. Revisoren kan da ikke nekte med henvisning til taushetsplikt.
Stiftelser kan pålegges et gebyr for registrering og dessuten en årlig avgift. Kongen kan gi forskrift om når betaling kreves, hvor store beløpene er og hvordan de innkreves. Kongen kan også gi forskrift om organiseringen av Stiftelsestilsynet og om registrering av stiftelser. Gebyr og avgift er tvangsgrunnlag for utlegg, som betyr at de kan kreves inn med tvang hvis stiftelsen ikke betaler. Tilsynet kan hente opplysninger fra Folkeregisteret uten hinder av taushetsplikt. Adgangen gjelder når opplysningene trengs i saker etter stiftelsesloven, arveloven og dekningsloven.
Hva som regnes som en stiftelse, står i definisjonen i § 2. Ordningene som er unntatt i § 6, blant annet kirker og sparebanker, ligger utenfor loven. Registeret tilsynet fører, er nærmere regulert i § 8. Der framgår det at opphør og endringer i registrerte forhold skal meldes uten ugrunnet opphold, og at enkelte regler i foretaksregisterloven gjelder tilsvarende. Vedtak fra tilsynet kan klages inn for Stiftelsesklagenemnda, som er omtalt i § 7a. Nemnda avgjør klager på enkeltvedtak fra tilsynet, og departementet kan ikke instruere den eller omgjøre avgjørelsene i enkeltsaker.