§ 54. Deling av stiftelser

Paragrafen gjelder deling, altså at én stiftelse blir til to eller flere. Deling er en av formene for omdanning i dette kapitlet. Man kan se den som en sammenslåing i motsatt retning, og loven låner prosedyren derfra.

Andre ledd lar § 53 gjelde tilsvarende for selve gjennomføringen, med forbehold for tredje ledd. I § 53 kan Stiftelsestilsynet kreve en skriftlig rapport fra styrene om hva omdanningen betyr for kreditorer og ansatte, de ansatte skal få uttale seg hvis stiftelsen har ansatte, og kreditorene skal varsles og få seks uker til å melde innsigelse. En kreditor med ubestridt og forfalt krav kan stanse gjennomføringen til kravet er betalt. Til slutt registrerer tilsynet vedtaket, og det gjelder fra registreringen. Disse stegene er utgangspunktet også ved deling.

Tredje ledd gjelder bare deling. Vedtaket må vise hvordan alt stiftelsen eier, har krav på og skylder, skal fordeles mellom de deltakende stiftelsene. Her viser loven til aksjeloven § 14-11, som gjelder tilsvarende. Den regelen tar for seg tilfeller der vedtaket ikke gir svar. En eiendel som ikke kan tilordnes noen, eies da i sameie, i forhold til nettoverdiene hver har fått. En gjeld som stammer fra før delingen og ikke kan tilordnes noen, svarer alle deltakerne solidarisk for, det vil si hver for hele beløpet. Betaler ikke den som etter vedtaket skal betale, svarer de andre også, men bare opp til nettoverdien de fikk.

Delingen er en av flere omdanningsformer ved siden av opphevelse (§ 52) og sammenslåing (§ 53). Som ved all omdanning skal § 49 sørge for at oppretteren, styret og andre berørte som regel får uttale seg før vedtak, og Stiftelsestilsynet prøver vedtaket etter § 51 før registrering. Berører delingen formålet, må vedtaket etter § 47 så langt mulig ligge nær det opprinnelige formålet. Etter § 50 kan tilsynet som hovedregel bare omdanne etter søknad fra oppretteren eller styret.