§ 47. Hva et omdanningsvedtak skal gå ut på

Paragrafen setter rammer for hva et omdanningsvedtak kan gå ut på. Første ledd gjelder vedtak som berører formålet eller en annen bestemmelse som oppretteren antas å ha lagt stor vekt på. Da skal endringen ligge så nær det opprinnelige formålet eller motivet bak bestemmelsen som mulig. Tanken er å bevare mest mulig av det opprinnelige siktemålet.

Annet ledd gjelder den mest inngripende formen for omdanning, nemlig at stiftelsen oppheves. Da skal det som er igjen etter at kreditorene er betalt, gå til samme formål som stiftelsen hadde, eller til et beslektet formål. Er ikke det mulig, skal pengene gå til et allmennyttig formål.

Selve gjennomføringen av opphevelsen står i § 52. Der velger Stiftelsestilsynet et avviklingsstyre som overtar etter styret. Tilsynet kunngjør vedtaket, og kreditorene får seks uker på å melde krav. Avviklingsstyret lager en oversikt over eiendeler og gjeld, gjør eiendeler om til penger så langt det trengs, og betaler kreditorene. Det som blir til overs, deles ut til formål som § 47 annet ledd beskriver, med forbehold om at pengene kan kreves tilbake hvis en kreditor ikke har fått dekning. Til slutt godkjenner tilsynet oppgjøret og registrerer at stiftelsen er opphevet.

Avviklingsstyrets medlemmer har et personlig ansvar. Overfor en kreditor som ikke har fått dekning, hefter de solidarisk (hver for hele beløpet) uten begrensning, med mindre de godtgjør at de har vært aktsomme. Krav mot dem og mot mottakere av utdelte midler foreldes tre år etter at opphevelsen ble registrert.

Paragrafen må leses sammen med resten av kapitlet. Første ledd henger sammen med § 46, som sier når omdanning er lov, og § 45, som definerer omdanning. Er vedtaket om opphevelse gjenstand for godkjenning, skjer den etter § 51, og først da velges avviklingsstyre. Hvem som kan treffe vedtak, står i § 48 og § 50.