§ 33. Flertall og stemmelikhet i stiftelsens styre

Paragrafen sier hvor mange stemmer styret trenger for å gjøre et vedtak, og hvordan valg og ansettelser avgjøres. Hovedregelen er at flertallet av dem som deltar i behandlingen av en sak, må ha stemt for. Det er altså ikke flertallet av alle styremedlemmer som teller, men flertallet av dem som faktisk deltar.

Blir stemmene likt fordelt, gjelder det møtelederen stemte for. Møtelederen har med andre ord avgjørende stemme ved uavgjort. Unntaket er når styret velger ny leder eller møteleder. Er det uavgjort der, trekkes det lodd.

Ved valg og ansettelser vinner den som får flest stemmer, selv om ingen får over halvparten. Styret kan på forhånd bestemme at det skal holdes ny runde dersom ingen får flertall av stemmene som er avgitt. Ved uavgjort i andre saker enn valg av ledere er det igjen møtelederens stemme som teller. Eksempel: styret har like mange stemmer for og mot et forslag. Styrelederen leder møtet og har stemt for. Forslaget er da vedtatt.

Stiftelsen kan i vedtektene sette strengere stemmeregler enn loven og gi andre regler om hva som skal skje ved likt stemmetall. Loven fungerer altså som et gulv for stemmekravene, ikke som et tak.

§ 32 avgjør først om styret kan treffe beslutning i det hele tatt, ved at flere enn halvparten må være til stede eller delta. § 33 kommer deretter og sier hvor mange av dem som må stemme for. § 37 forbyr styremedlemmer og daglig leder å delta i avgjørelsen når de har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken, og det påvirker hvem som er med og stemmer.