§ 5-21. Styreinstruks i foretak med ansatterepresentasjon

Paragrafen pålegger styret å utarbeide en skriftlig styreinstruks, men bare i foretak der de ansatte har egne representanter i styret. Instruksen skal gi mer detaljerte regler for hvordan styret arbeider og behandler saker enn det som følger direkte av loven selv. Den skal blant annet fastsette hvilke typer saker som må opp i styret, hvilke oppgaver daglig leder har i det daglige, og hvilke plikter daglig leder har overfor styret - for eksempel om rapportering. I tillegg skal instruksen inneholde regler for hvordan styret innkalles og hvordan møtene skal gjennomføres. Kongen er gitt hjemmel til å fastsette forskrift om styreinstruksen.

I praksis fungerer styreinstruksen som et internt oppslagsverk som utdyper de mer generelle reglene i loven med foretakets egne rutiner. Tenk deg et foretak der de ansatte nylig har fått en styrerepresentant: da må styret sette seg ned og bli konkrete om hvilke saker som alltid skal opp i styret - for eksempel større investeringer - og hvordan daglig leder skal legge fram slike saker. Instruksen gir også forutsigbarhet for daglig leder, som får en skriftlig oversikt over egne plikter overfor styret i stedet for å måtte gjette seg til dem fra sak til sak.

Kravet om styreinstruks bygger direkte videre på de generelle reglene om styrets arbeid: § 5-17 om selve saksbehandlingen, § 5-18 om styreleders ansvar for at aktuelle saker kommer opp, § 5-19 om daglig leders forberedelse av sakene, og § 5-20 om varsling før styrebehandling. Der disse bestemmelsene gjelder for alle statsforetak, gir styreinstruksen et ekstra lag med forutsigbarhet nettopp i foretak med ansatterepresentasjon i styret, der det kan være et større behov for klare, skriftlige rammer for samarbeidet mellom styret og daglig leder.