§ 45. Pensjonskassens rett til å innhente opplysninger

Paragrafen gir Pensjonskassen en vid adgang til å hente inn opplysninger som trengs for å forvalte pensjonsordningene den administrerer. Den kan blant annet henvende seg til arbeidsgivere og offentlige myndigheter, og opplysningene kan også gjelde andre enn selve medlemmet - for eksempel noen som har søkt om lån. Helsepersonell har plikt til å gi de erklæringene og uttalelsene Pensjonskassen trenger for å vurdere rettigheter og plikter. Alle som pålegges å oppgi slike opplysninger, må gjøre det selv om de ellers har taushetsplikt, og uten å få betalt for det. Brytes disse pliktene, kan det straffes med bøter.

Pensjonskassen kan også pålegge den som søker om eller mottar en ytelse, og i noen tilfeller også ektefellen, barna eller vergen, å sende inn nødvendige meldinger og attester, blant annet i saker om boliglån. Reglene om hvordan slik innhenting skal skje, følger delvis av folketrygdloven § 21-4 c, som blant annet begrenser adgangen til å kreve fullstendig pasientjournal fra helsepersonell. I tillegg kan Pensjonskassen, uten hinder av taushetsplikt, hente lønns- og inntektsopplysninger fra skattemyndighetene, slik disse er rapportert etter skatteforvaltningsloven § 7-2. Denne informasjonen brukes blant annet til etteroppgjør og til å beregne tidligpensjon og særalderspåslag.

Paragrafen må ses i sammenheng med de øvrige opplysningsreglene i loven: § 45a gir Pensjonskassen tilgang til Folkeregisteret, § 45b regulerer hvordan innhentede personopplysninger kan behandles, og § 45c pålegger gjensidig opplysningsplikt mellom Pensjonskassen og andre pensjons- eller trygdeordninger, blant annet ved samordning av ytelser eller ved overenskomster som nevnt i § 46. Opplysningene som innhentes her, er også en forutsetning for at Pensjonskassen skal kunne beregne og betale ut riktig pensjon etter §§ 44 og 44a.