§ 34. Overgangsregel for bruttopensjon til gjenlevende ektefelle

Statens pensjonskasseloven·LOV-1949-07-28-26

Kort oppsummert

§ 34 er en overgangsregel som gir en høyere bruttopensjon på 39,6 prosent til gjenlevende ektefeller som fyller bestemte vilkår om dødsdato, fødselsår og ekteskapets inngåelse.
Pensjonen kan reduseres mot egen pensjon eller arbeidsinntekt, men med unntak for enkelte eldre medlemskap og ekteskap inngått før 2010.
For gjenlevende født i 1954 eller senere fases pensjonen gradvis over til den ordinære nettopensjonsordningen fra fylte 67 år.
Bestemmelsen forutsetter at det foreligger rett til enke- eller enkemannspensjon etter hovedregelen i loven.

Lovteksten ordrett

§ 34

Det ytes enke- og enkemannspensjon til gjenlevende ektefelle etter denne paragrafen når:

medlemmet døde før 1. januar 2001,
medlemmet døde mellom 1. januar 2001 og 1. februar 2010 og gjenlevende er enke eller enkemann etter medlem med medlemskap før 1. oktober 1976, og ellers når gjenlevende er født før 1. juli 1950 og avdøde ble medlem før 1. juli 2000, eller
medlemmet døde etter 31. januar 2010 og gjenlevende er født før 1. januar 1955 og avdøde ble medlem første gang før 1. oktober 1976 og ekteskapet ble inngått før 1. januar 2010, og ellers når gjenlevende er født før 1. juli 1950 og avdøde ble medlem før 1. juli 2000.

Full årlig enke- eller enkemannspensjon skal utgjøre 39,6 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet hadde (bruttopensjon). Bestemmelsene i § 33 andre til femte ledd gjelder tilsvarende.

Pensjonen reduseres etter §§ 35 og 36 nedenfor. Dersom ekteskapet ble inngått før 1. januar 2010, gjelder dette likevel ikke for pensjon til enke etter mannlig medlem som ble medlem første gang før 1. oktober 1976, og heller ikke for annen gjenlevende ektefelle etter medlem med medlemskap før 1. oktober 1976 for tjenestetid opptjent etter 31. desember 1993. Dersom begge reduksjonsbestemmelsene skal anvendes, reduseres pensjonen først etter § 35.

Gjenlevende ektefelle som er født i 1954 eller senere, og som omfattes av paragrafen her, skal fra måneden etter fylte 67 år helt eller delvis få enke- eller enkemannspensjonen beregnet etter § 33. Andelen av pensjonen som beregnes etter § 33, skal tilsvare andelen alderspensjon som gjenlevende vil motta etter folketrygdloven kapittel 20. For den delen av pensjonen som er ikke-behovsprøvd etter tredje ledd andre punktum, skal enke- eller enkemannspensjonen beregnet etter § 33 utgjøre 27 prosent av pensjonsgrunnlaget i stedet for 9 prosent.

Departementet gir forskrift med nærmere bestemmelser om fastsetting av enke- eller enkemannspensjon.

Kilde: Lovdata — Statens pensjonskasseloven § 34

Hva betyr dette?

§ 34 er en overgangsregel som avgjør hvilke gjenlevende ektefeller som fortsatt skal ha den eldre, høyere bruttopensjonen i stedet for den ordinære nettopensjonen. Bestemmelsen omfatter blant annet gjenlevende etter medlemmer som døde før 2001, og etter medlemmer som døde mellom 2001 og begynnelsen av 2010 dersom gjenlevende var gift med et medlem som ble tatt opp i Pensjonskassen før oktober 1976. For dødsfall etter januar 2010 gjelder overgangsregelen i stedet når gjenlevende er født før 1955, medlemmet ble tatt opp første gang før oktober 1976 og ekteskapet ble inngått før 2010. I tillegg omfattes generelt gjenlevende født før juli 1950 der avdøde ble medlem før juli 2000.

For dem som omfattes, skal full årlig enke- eller enkemannspensjon utgjøre 39,6 prosent av avdødes pensjonsgrunnlag (bruttopensjon), mens de øvrige beregningsreglene om tjenestetid og avkorting er de samme som i den ordinære ordningen. Pensjonen kan reduseres dersom den gjenlevende selv har alderspensjon, tidligpensjon eller uførepensjon, eller har arbeidsinntekt, men denne reduksjonen gjelder likevel ikke fullt ut for enker etter mannlige medlemmer som ble tatt opp før oktober 1976, og heller ikke for tjenestetid opptjent etter 1993 for andre gjenlevende ektefeller med tilsvarende gammelt medlemskap, dersom ekteskapet ble inngått før 2010. Skal begge reduksjonsreglene brukes samtidig, reduseres pensjonen først etter reglene om reduksjon mot egen pensjon.

For gjenlevende født i 1954 eller senere skjer det en gradvis overgang: fra måneden etter fylte 67 år skal en andel av pensjonen i stedet beregnes etter den ordinære nettopensjonsordningen, tilsvarende den andelen alderspensjon gjenlevende selv får fra folketrygden. For den delen av pensjonen som ikke er behovsprøvd, brukes det da en sats på 27 prosent av pensjonsgrunnlaget i stedet for den vanlige satsen på 9 prosent. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om fastsettingen. § 34 forutsetter for øvrig at det foreligger en rett til enke- eller enkemannspensjon i utgangspunktet, og er en av bestemmelsene en senere paragraf i kapitlet viser tilbake til.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i statens pensjonskasseloven →