§ 33. Enke- og enkemannspensjon – nettopensjon

Statens pensjonskasseloven·LOV-1949-07-28-26

Kort oppsummert

§ 33 fastsetter enke- eller enkemannspensjonen til 9 prosent av avdødes pensjonsgrunnlag, forutsatt minst 30 års tjenestetid.
Kortere tjenestetid gir en forholdsmessig redusert pensjon, mens dødsfall i tjenesten som skyldes en ulykke gir full pensjon uansett tjenestetid.
Hvilken tjenestetid som telles, avhenger av om avdøde allerede mottok pensjon eller ikke.
Eldre dødsfall kan i stedet omfattes av overgangsregelen i § 34, med en høyere bruttopensjon.

Lovteksten ordrett

§ 33

Full årlig enke- eller enkemannspensjon skal utgjøre 9 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet hadde (nettopensjon), se likevel overgangsregler i § 34.

Er den avdødes tjenestetid 30 år eller mer, ytes det full enke- eller enkemannspensjon. Dersom den avdødes tjenestetid er mindre enn 30 år, ytes det redusert enke- eller enkemannspensjon. Pensjonen skal da utgjøre så mange trettideler av full pensjon som den avdøde har tjenesteår. For beregning av oppsatt enke- eller enkemannspensjon gjelder § 23 annet ledd tilsvarende.

Dersom den avdøde mottok avtalefestet pensjon, alderspensjon eller en tidligere oppsatt alders- eller uførepensjon, legges den faktiske tjenestetiden den avdøde hadde til grunn ved beregning av pensjonen. Det samme gjelder dersom den avdøde hadde rett til en oppsatt pensjon. Ellers skal den tjenestetiden den avdøde ville ha fått ved å fortsette i stillingen fram til aldersgrensen legges til grunn, men ikke utover 67 år.

Finner Pensjonskassen det godtgjort at medlemmets død skyldes skade eller sykdom som er en umiddelbar følge av usedvanlig påkjenning eller ulykkestilfelle i tjenesten, skal det ytes full enke- eller enkemannspensjon uten hensyn til tjenestetiden.

Departementet gir forskrift om fastsetting av enke- eller enkemannspensjon etter bestemmelsen her.

Kilde: Lovdata — Statens pensjonskasseloven § 33

Hva betyr dette?

§ 33 fastsetter hvor stor enke- eller enkemannspensjonen skal være etter den gjeldende ordningen (nettopensjon). Full årlig pensjon utgjør 9 prosent av det pensjonsgrunnlaget det avdøde medlemmet hadde. Hadde avdøde minst 30 års tjenestetid, gis full pensjon; var tjenestetiden kortere, reduseres pensjonen til så mange trettideler av full pensjon som avdøde hadde tjenesteår. Ved beregning av en oppsatt enke- eller enkemannspensjon gjelder de samme reglene om avkorting og framtidig tjenestetid som for oppsatt alderspensjon.

Hvilken tjenestetid som legges til grunn, avhenger av hva slags pensjon avdøde selv hadde eller hadde rett til. Mottok avdøde avtalefestet pensjon, alderspensjon eller en tidligere oppsatt alders- eller uførepensjon, eller hadde rett til oppsatt pensjon, brukes den faktiske tjenestetiden avdøde hadde opparbeidet. I andre tilfeller brukes i stedet den tjenestetiden avdøde ville fått ved å fortsette i stillingen fram til aldersgrensen, men ikke lenger enn til fylte 67 år. Skyldes dødsfallet en skade eller sykdom som er en direkte følge av en usedvanlig påkjenning eller et ulykkestilfelle i tjenesten, og Pensjonskassen finner dette godtgjort, gis det full pensjon uansett hvor lang tjenestetid avdøde hadde. Departementet kan for øvrig gi forskrift med nærmere regler om fastsettingen.

§ 33 forutsetter at det i det hele tatt foreligger rett til enke- eller enkemannspensjon, noe som følger av en egen bestemmelse om hvem som er berettiget og kravet om minst tre års tjenestetid for oppsatt pensjon. For eldre dødsfall og bestemte årskull gjelder i stedet en overgangsregel med en høyere bruttopensjon på 39,6 prosent av grunnlaget (§ 34, se også § 34). Den beregnede pensjonen kan dessuten bli redusert dersom den gjenlevende selv har alderspensjon, tidligpensjon eller uførepensjon, eller har arbeidsinntekt. Pensjonen løper fra dødsmåneden og en måned videre etter den gjenlevendes egen død, mens gjenlevende barn i stedet kan ha rett til barnepensjon etter en egen bestemmelse.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i statens pensjonskasseloven →