§ 35. Reduksjon av enke- og enkemannspensjon mot egen pensjon

§ 35 regulerer hva som skjer når den gjenlevende ektefellen selv har opparbeidet rett til pensjon samtidig som vedkommende mottar enke- eller enkemannspensjon.

Har den gjenlevende alderspensjon, skal de to pensjonene til sammen ikke overstige 60 prosent av summen av gjenlevendes og avdødes alderspensjoner. Avdødes alderspensjon regnes da ut fra det samme pensjonsgrunnlaget og den samme tjenestetiden som er lagt til grunn ved beregningen av enke- eller enkemannspensjonen. Det beløpet som overstiger 60-prosentgrensen, trekkes fra i enke- eller enkemannspensjonen, slik at den gjenlevende ikke får dobbelt opp for samme opptjening.

Har den gjenlevende i stedet midlertidig uførepensjon eller uførepensjon, brukes samme regnestykke, men da med en beregnet alderspensjon for gjenlevende basert på det pensjonsgrunnlaget og den tjenestetiden uførepensjonen bygger på. Er uførepensjonen gradert, graderes også den beregnede alderspensjonen tilsvarende, slik at reduksjonen står i forhold til hvor stor del av inntektsevnen som faktisk er tapt. Bestemmelsen forutsetter at det i utgangspunktet foreligger rett til enke- eller enkemannspensjon, og virker sammen med selve pensjonsnivået etter nettopensjonsordningen eller den eldre bruttopensjonsordningen. I tillegg kan pensjonen bli redusert mot arbeidsinntekt etter en egen bestemmelse, og den løper etter samme regler om start og opphør som ellers gjelder for enke- eller enkemannspensjon, mens gjenlevende barn i stedet kan ha rett til barnepensjon.