§ 15. Pensjonsgrunnlag ved varierende arbeidstid
- § 15 gir regler for å beregne et gjennomsnittlig pensjonsgrunnlag når arbeidstiden har variert.
- Et tidligere høyere grunnlag kan telle med for perioden det gjaldt, dersom nedgangen ikke skyldes vanlig lønnsregulering.
- Paragrafen bygger på pensjonsgrunnlaget i § 11 og grunnbeløpstaket i § 14, og henger sammen med innskuddsreglene i § 16, § 17 og § 18.
- Bestemmelsen gjelder ikke pensjon etter kapittel 5 a eller kapittel 6, unntatt pensjon etter § 26 h.
§ 15
Paragrafen viser hvordan Pensjonskassen beregner pensjonsgrunnlaget for medlemmer som har jobbet i varierende stillingsandel gjennom karrieren. Istedenfor bare å legge til grunn lønnen ved pensjonering, skal det regnes ut et vektet gjennomsnitt: hver periodes stillingsandel og lengde veies mot det pensjonsgrunnlaget en fulltidsstilling ville gitt ved pensjoneringstidspunktet, og mot den samlede tjenestetiden. Departementet fastsetter nærmere regler for selve beregningsmåten. Har medlemmet tidligere hatt et høyere grunnlag enn ved pensjoneringen, og årsaken ikke er en ordinær lønnsregulering, skal det høyere grunnlaget legges til grunn for perioden før nedgangen, mens resten av tiden beregnes etter grunnlaget ved pensjoneringen. Departementet kan sette vilkår for at et midlertidig eller tidligere høyere grunnlag skal telle med. Var det høyere grunnlaget en følge av at medlemmet hadde flere stillinger på samme tid, medregnes det høyere grunnlaget bare for denne perioden; tilsvarende gjelder når medlemmet har flere stillinger samtidig ved pensjoneringen. Regelen gjelder ikke pensjon etter kapittel 5 a eller kapittel 6, med unntak av pensjon etter § 26 h, som gir rett til oppsatt alderspensjon for tjenestetid før 2020.
§ 15 bygger på definisjonen av pensjonsgrunnlag: utgangspunktet er den faste arbeidsinntekten i stillingen som gir medlemskap i Pensjonskassen. Fordi mange offentlig ansatte har hatt deltid, permisjoner eller skiftende stillinger opp gjennom yrkeslivet, trengs en egen beregningsmetode for å finne et rettferdig snitt – det er dette § 15 gjør. Bestemmelsen må ses i sammenheng med at departementet i særlige tilfeller kan fastsette egne, særskilte pensjonsgrunnlag, og at pensjonsgrunnlaget uansett er begrenset oppad til tolv ganger folketrygdens grunnbeløp.
Pensjonsgrunnlaget som fastsettes etter § 15, er også utgangspunktet for medlemmets innskott. Et medlem betaler et innskott på 2 prosent av pensjonsgrunnlaget, og det er normalt arbeidsgiveren som trekker og videresender innskottet til Pensjonskassen. I noen tilfeller kan departementet i tillegg bestemme at det skal betales en arbeidsgiverandel. § 15 er dessuten en av flere beregningsbestemmelser som andre paragrafer i loven viser videre til; § 22, § 25, § 28 og § 42 henviser alle tilbake til denne bestemmelsen når pensjonen deres skal fastsettes.