§ 12. Last og ballast: krav til lasting og lossing

Paragrafen har to hovedkrav. Det første gjelder hvordan skipet er lastet og ballastert (fylt med ballast, altså vann eller annen tyngde som holder skipet stabilt). Lasten og ballasten skal ikke true stabiliteten, det vil si skipets evne til å holde seg oppreist, eller flyteevnen. Sikkerheten for mennesker, miljø og verdier skal heller ikke trues på andre måter. Det andre kravet gjelder selve lastingen og lossingen. Også disse operasjonene skal gjøres uten at liv, helse, miljø eller verdier settes på spill.

Departementet kan gi forskrifter som utdyper kravene, for eksempel om farlig last og om fribord (hvor høyt skipssiden rager over vannlinjen). Forskriftsadgangen omfatter også utstyret som brukes til å laste og losse. Konkrete krav må dermed ofte hentes fra forskriftene, ikke bare fra selve paragrafen.

Eksempel: Et skip lastes slik at stabiliteten blir dårlig. Kravet er brutt, selv om ingen ulykke har skjedd. Ordlyden handler om å unngå fare, ikke bare om å unngå skade. Kravet gjelder hele forløpet, fra lasten kommer om bord til den er losset.

Paragrafen står i kapittel 3 om teknisk og operativ sikkerhet. Naboparagrafene bygger på samme sikkerhetsmål. § 9 gjelder teknisk sikkerhet, § 11 drift og vedlikehold, § 14 navigering og § 15 bemanning. § 12 tar for seg lasten. § 10 om måling og § 13 om sertifikater stiller krav til dokumenter, ikke til selve lastingen. Både § 19 og § 20 viser til denne regelen og handler om plikter for skipsføreren og for andre som arbeider om bord. Brudd på disse pliktene er tema i § 60 og § 61, og § 55 gjelder overtredelsesgebyr.