§ 4-30. Fordeling av gjeld når du har formue i flere kommuner
- Gjelden fordeles forholdsmessig etter bruttoformuen i hver kommune.
- Egen fritidsbolig som eneste formue i en kommune holdes utenfor fordelingen, men ikke utleiehytter.
- For ektefeller gjelder reglene for hver for seg, og overskytende gjeld går over til den andre.
- Utland og rabatterte eiendeler har egne regler i § 4-31 og § 4-19.
§ 4-30. Fordeling av gjeldsfradrag mellom kommuner
Paragrafen gjelder skattytere med formue i flere kommuner. Gjelden trekkes da fra forholdsmessig, i takt med hvor mye bruttoformue (formue før gjeld) som ligger i hver kommune. Har du mesteparten av formuen i én kommune, går også mesteparten av gjeldsfradraget dit. Med formue i bare én kommune er det ikke noe å fordele. Eksempel: en skattyter har eiendom i to kommuner. Gjelden deles mellom dem etter hvor stor bruttoformuen er i hver.
Annet ledd har en særregel for fritidsbolig. Består formuen i en kommune bare av din egen fritidsbolig, tas den ikke med i grunnlaget for fordelingen, så langt gjelden kan dekkes fra formue i andre kommuner. Særregelen gjelder ikke for utleiehytter.
Tredje ledd gjelder ektefeller som får skatten fordelt etter § 2-13. Etter § 2-13 første ledd fordeles formuesskatten for ektefeller som skattlegges under ett etter størrelsen på hver ektefelles nettoformue. Etter annet ledd i § 2-13 legges endret skatt fra en endring senere enn to år etter inntektsåret helt på den ektefellen endringen gjelder. Reglene i første og annet ledd i § 4-30 brukes for hver ektefelle for seg. Er den enes samlede gjeld større enn vedkommendes bruttoformue, føres det overskytende over som fradrag hos den andre. Der tas det med i en eventuell fordeling mellom kommuner.
Nærmeste paragrafer: § 4-31 fordeler gjeldsfradrag mellom Norge og utlandet når formue i utlandet er unntatt fra norsk skatt etter skatteavtale. § 4-19 reduserer gjeldsfradraget når du har eiendeler med verdsettelsesrabatt. Sammen viser de at gjeldsfradraget i kapittel 4 styres av flere fordelingsregler.