§ 2-35. Svalbard og artisthonorarer: når skatteloven ikke gjelder

Paragrafen hindrer at samme inntekt skattlegges etter to regelsett. Første ledd sier at inntekt som omfattes av en egen lov om skatt på honorarer til utenlandske artister, ikke skal skattlegges etter skatteloven i tillegg.

Andre ledd handler om Svalbard, som har sin egen skattelov. Personer og selskaper som hører hjemme på Svalbard, likestilles i skatteloven med utlandet. Fra dette er det noen unntak. Unntakene gjelder blant annet reglene om pensjon til personer som ikke er bosatt i Norge i § 2-3 fjerde ledd, selskapers skattefritak for aksjeinntekt i § 2-38, kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer i § 10-13, og reglene om eiere av norsk-kontrollerte selskaper i lavskattland i §§ 10-60 til 10-68.

Reglene om utflyttingsskatt i § 10-70 gjelder også for den som tar opphold på Svalbard og regnes som bosatt der. Utflyttingsskatt er skatt på gevinst på aksjer og andeler, som beregnes som om eiendelene var solgt dagen før skatteplikten til Norge opphører. Svalbard likestilles med en EØS-stat ved anvendelsen av § 10-70, og departementet gir utfyllende forskrift.

Skatt som allerede er betalt til Svalbard, gir fastlandsbosatte fritak for samme inntekt og formue i Norge. Det hindrer dobbeltbeskatning mellom fastlandet og Svalbard.

Paragrafen er del av rekken av begrensninger i kapittel 2. Den henger sammen med § 2-37, som begrenser skatteplikt gjennom skatteavtaler, og med § 2-36, som fritar for enkelte skatter. § 2-34 gjelder utenlandsk skipsfart, og § 2-38 om aksjeinntekt nevnes i Svalbard-reglene.