§ 18-1. Kraftskatt: hva kapittel 18 gjelder og hva begrepene betyr
- Kapittel 18 omfatter skatt på inntekt fra vannkraft, og fra vindkraft produsert på land i Norge.
- Kraftverk er bare kraftstasjonen, mens kraftanlegg også omfatter reguleringsanlegg.
- Fjernledninger og fordelingsanlegg er holdt utenfor kraftanlegg, men produksjonslinjer er med.
- Kapitlets senere paragrafer bygger på disse begrepene.
§ 18-1. Anvendelsesområde
- Med kraftanlegg menes kraftstasjonen med tilhørende reguleringsanlegg eller andel i slike, men unntatt fjernledninger og fordelingsanlegg. Produksjonslinjer skal likevel regnes som en del av kraftanlegget.
- Med kraftverk menes selve kraftstasjonen.
- Med reguleringsanlegg menes anlegg for regulering av vannføringen i et vassdrag med tilhørende rettigheter.
- Med kraftforetak menes bedrift som driver produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av vannkraft.
- Med vindkraftanlegg menes en eller flere vindturbiner, med tilhørende elektrisk utrustning for produksjon av elektrisk energi fra vindenergi, herunder interne elektriske anlegg (kabler eller luftledninger), interne transformatoranlegg og produksjonslinjer, samt andre bygningstekniske konstruksjoner, styrings- og overvåkningsanlegg mv. som hører til anlegget.
Kapittel 18 er en egen samling skatteregler for kraftbransjen. Denne paragrafen avgrenser hva kapittelet gjelder. Det gjelder inntekt fra vannkraft, og fra vindkraft som produseres på land i Norge, og dekker hele kjeden fra produksjon til distribusjon av kraften.
Kraftverk er selve kraftstasjonen alene. Kraftanlegg er et videre begrep: stasjonen sammen med reguleringsanlegg, eller andel i slike. Fjernledninger og fordelingsanlegg holdes utenfor, men produksjonslinjer regnes som del av anlegget. Reguleringsanlegg er anlegg som styrer hvor mye vann som renner i et vassdrag, sammen med rettighetene som hører til. Kraftforetak er bedrifter som driver med vannkraft, enten de produserer, selger eller frakter kraften. Definisjonen av kraftforetak nevner bare vannkraft. Vindkraftanlegg er vindturbinene med det tekniske utstyret som hører til, blant annet kabler og transformatorer internt i anlegget, produksjonslinjer og bygg og konstruksjoner for styring og overvåking.
Begrepene brukes ulikt i de senere paragrafene. Eier av et kraftverk skal svare naturressursskatt til kommunene og fylkeskommunene som er tilordnet kraftanleggsformuen (§ 18-2), og grunnrenteskatt (skatt på grunnrenteinntekt) til staten, beregnet ved det enkelte kraftverk (§ 18-3). Satsen for grunnrenteskatten vedtas av Stortinget for hvert år. Kraftanlegg verdsettes etter § 18-5, og § 18-7 regulerer hvor formue i kraftanlegg skattlegges. For vindkraftanlegg har § 18-10 en egen grunnrenteskatt til staten, beregnet ved det enkelte anlegget.
Kapittelet har også flere særregler. § 18-4 gir en egen regel for lån mellom et kommunalt eid kraftforetak og eierkommunen. § 18-6 gjelder lineær avskrivning (like store årlige beløp) for særskilte driftsmidler i kraftanlegg. Dammer, tunneler og kraftstasjoner kan avskrives med opptil 1,5 prosent årlig over 67 år, mens maskinteknisk utrustning kan avskrives med opptil 2,5 prosent over 40 år. § 18-8 gjelder skattemessig inngangsverdi for driftsmidler som er særskilte for kraftforetak.