§ 18-5. Verdsettelse av kraftanlegg
(1) Kraftanlegg verdsettes til antatt salgsverdi pr. 1. januar i fastsettingsåret ved taksering av fremtidige inntekter og utgifter over ubegrenset tid. Ved takseringen kapitaliseres brutto salgsinntekter fastsatt etter bestemmelsene i annet ledd, fratrukket kostnadene som nevnt i
§ 18-3 tredje ledd a nr. 1 og nr. 2 og pliktig skatt på grunnrenteinntekt for kraftverket fastsatt etter bestemmelsene i tredje ledd. Deretter fratrekkes nåverdien av fremtidige kostnader til utskifting av driftsmidler fastsatt etter bestemmelsene i (4).
(2) Brutto salgsinntekter settes til gjennomsnittet av summen av hver av de siste fem årenes spotmarkedspriser multiplisert med faktisk produksjon ved kraftverket i de tilhørende tidsavsnittene i de enkelte år, med unntak for kraft som tas ut av kraftverket i henhold til vilkår for konsesjon, som verdsettes til oppnådde priser. Har kraftverket vært omfattet av denne bestemmelsen i færre enn fem år, legges gjennomsnittet av disse årene til grunn. Omsetningsverdien av produksjonen fra de foregående årene justeres med den årlige gjennomsnittlige endringen i konsumprisindeksen til og med inntektsåret.
(3) Fradraget etter første ledd for kostnader settes til gjennomsnittet av summen for hver av de siste fem årenes kostnader for verket som nevnt i
§ 18-3 tredje ledd a nr. 1 og nr. 2, eller de færre årene verket har vært omfattet av reglene i
§ 18-3. Fradraget for pliktig skatt på grunnrenteinntekt for kraftverket fastsatt etter bestemmelsene i
§ 18-3 for inntektsår til og med 2006 og deretter kraftverkets andel fastsatt etter
§ 18-3 sjette ledd annet punktum, settes til gjennomsnittet av summen av slik skatt for verket for hver av de siste fem årene, eller de færre årene verket har vært omfattet av reglene om beregning av slik inntekt. Kostnader og grunnrenteskatt fra de foregående årene justeres med den årlige gjennomsnittlige endringen i konsumprisindeksen til og med inntektsåret.
(4) Fradraget etter første ledd for fremtidige kostnader til utskifting av driftsmidler gis for driftsmidler som er knyttet til kraftproduksjonen, jf.
§ 18-3 tredje ledd, bokstav a. nr. 3, når disse i henhold til skattemessige avskrivningsregler må anses å ha begrenset levetid. Driftsmiddel som nevnt i foregående punktum kan bare verdsettes særskilt med den andel av driftsmiddelet som ikke er knyttet til kraftproduksjonen. Dette gjelder likevel ikke for driftsmiddel som ligger i en annen kommune enn kraftanlegget. Gjenstående levetid for driftsmiddel som er i bruk i kraftanlegget, settes til gjenstående skattemessig levetid for driftsmidlet som følger av
§§ 18-6 første ledd og 14-43 første ledd. Gjenstående levetid fastsatt etter bestemmelsen i annet punktum kan fravikes dersom skattemyndighetene på bakgrunn av befaring finner å måtte legge til grunn en annen gjenstående levetid for driftsmidlet. Minste gjenstående levetider for driftsmidler som avskrives etter
§ 18-6 settes til 40 år for avskrivningsgruppe a og 15 år for avskrivningsgruppe b. For driftsmidler som avskrives etter
§§ 14-41 og
14-43 settes minste gjenstående levetid til 10 år for avskrivningsgruppe g og 10 år for avskrivningsgruppe i.
(5) Formue i kraftanlegg med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA, settes til skattemessig verdi pr. 1. januar i skattefastsettingsåret.
(6) Formue i et kraftanleggs anleggsdeler som ikke er satt i drift, settes lik investert kapital pr. 1. januar i skattefastsettingsåret.
(7) I kraftanlegg som skattlegges etter en bruttometode, jf.
§ 10-40 annet ledd, verdsettes formuen for hver deltaker.
(8) Formue i anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft settes til skattemessig verdi pr. 1. januar i skattefastsettingsåret.
(9) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i denne paragraf. Rentesats ved kapitalisering bestemmes av departementet i forskrift.
Paragrafen sier hvordan et kraftanlegg verdsettes. Målet er verdien anlegget antas å kunne selges for, målt 1. januar i skattefastsettingsåret. Verdien finnes ved å regne på forventede inntekter og utgifter uten sluttdato og gjøre dem om til verdi i dag (kapitalisering). Fra de kapitaliserte salgsinntektene trekkes kostnader og skatt på grunnrenteinntekt. Deretter trekkes nåverdien av fremtidige kostnader til å skifte ut driftsmidler. Rentesatsen som brukes ved kapitaliseringen, bestemmes av departementet.
Salgsinntekten settes til gjennomsnittet av de fem siste årenes spotpriser ganger faktisk produksjon. Konsesjonskraft settes til oppnådde priser. Har kraftverket vært med i ordningen i færre enn fem år, brukes de årene som finnes. Tidligere års verdier justeres med utviklingen i konsumprisindeksen. Også kostnadene og grunnrenteskatten er gjennomsnitt av opptil fem år, justert på samme måte. For grunnrenteskatten brukes skatten etter § 18-3 for inntektsår til og med 2006, og deretter kraftverkets andel etter § 18-3 sjette ledd annet punktum.
Fradraget for fremtidig utskifting gjelder driftsmidler som har begrenset levetid etter de skattemessige avskrivningsreglene. Gjenstående levetid hentes fra avskrivningsreglene i § 18-6 og § 14-43, men skattemyndighetene kan fravike den etter befaring. Det er satt minstelevetider: 40 år for gruppe a og 15 år for gruppe b under § 18-6, og 10 år for gruppene g og i under §§ 14-41 og 14-43. Satsene i § 18-6 er 1,5 prosent årlig over 67 år for blant annet dammer og kraftstasjoner, og 2,5 prosent over 40 år for maskinteknisk utrustning.
Små kraftverk med samlet påstemplet ytelse under 10 000 kVA settes til skattemessig verdi 1. januar, og det samme gjelder anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft. Anleggsdeler som ikke er satt i drift, verdsettes til investert kapital. I kraftanlegg som skattlegges etter bruttometode (§ 10-40 annet ledd) verdsettes formuen for hver deltaker. Hvilke kommuner som skattlegger formuen, reguleres i § 18-7, og grunnrenteskatten som verdien bygger på, står i § 18-3.