§ 14-61. Inntaksverdi for driftsmiddel som kommer til Norge

Når et driftsmiddel kommer inn under norsk beskatning, må det fastsettes en startverdi for videre avskrivning her. Denne verdien kalles inntaksverdi. Utgangspunktet er det eieren betalte for driftsmidlet. Fra prisen trekkes en beregnet avskrivning for tiden eieren hadde det før inntaket. Denne beregnes lineært (like store beløp hvert år) etter § 14-62 første ledd.

To detaljer i første ledd er verdt å merke seg. Har eieren betalt i utenlandsk valuta, regnes prisen om etter kursen på kjøpstidspunktet. Og har driftsmidlet allerede vært avskrevet i Norge tidligere, brukes de avskrivningene som faktisk ble ført i den perioden, i stedet for de beregnede. Andre ledd sier at inntaksverdien er den nedskrevne verdien som avskrives videre i Norge.

Eksempel: Et selskap kjøper et driftsmiddel i utlandet og flytter det senere til Norge. Selskapet har ikke avskrevet driftsmidlet i Norge før. Kjøpesummen regnes om til norske kroner etter kursen på kjøpsdagen. Så trekkes den beregnede lineære avskrivningen for tiden før flyttingen. Det som står igjen, er inntaksverdien.

Paragrafen er første trinn i en kjede. Om reglene gjelder, avgjør § 14-60. § 14-62 gir lineær avskrivning, både for å finne inntaksverdien og for tiden etter inntaket. Når inntaksverdien fastsettes, regnes avskrivningen forholdsmessig for den delen av inntaksåret driftsmidlet ikke var i Norge. Fra og med det fjerde hele inntektsåret uten avbrudd i Norge går driftsmidlet over til saldoavskrivning etter § 14-63. Ved uttak fra norsk beskatningsområde kommer inntektsoppgjøret i § 14-64 inn, og § 14-65 utvider reglene til andeler i selskap med deltakerfastsetting.