§ 10-62. Norsk kontroll over utenlandsk selskap

Paragrafen definerer norsk kontroll. Begrepet avgjør om et utenlandsk selskap eller en innretning omfattes av reglene om eiere av norsk-kontrollerte selskaper i lavskattland, som § 10-60 avgrenser. Hovedregelen er at norske skattytere, direkte eller indirekte, må eie eller kontrollere minst halvparten av andelene eller kapitalen. Kravet må være oppfylt både ved begynnelsen og ved slutten av inntektsåret.

To tilleggsregler justerer dette. Har selskapet vært regnet som norsk-kontrollert året før, videreføres norsk kontroll i inntektsåret. Unntaket er at norske skattytere hadde mindre enn halvparten både ved årets begynnelse og slutt. Videre er det en fast grense i begge retninger. Eier eller kontrollerer norske skattytere mer enn 60 prosent ved årets utgang, foreligger norsk kontroll uansett. Har de mindre enn 40 prosent på samme tidspunkt, foreligger ikke norsk kontroll.

Definisjonen brukes sammen med § 10-63, som sier at lavskattland er land der inntektsskatten på selskapets samlede overskudd er under to tredjedeler av det den ville vært i Norge. Er begge vilkår oppfylt, er eieren etter § 10-61 skattepliktig for sin forholdsmessige andel av overskuddet, uavhengig av utdeling.

Reglene har flere sidebestemmelser. § 10-64 gir unntak når det finnes skatteavtale og inntektene ikke hovedsakelig er passive, eller når deltakeren dokumenterer reell etablering i en EØS-stat. § 10-65 regulerer hvordan inntekten fastsettes, ved å sette eierens inntekt til andelen av overskuddet eller underskuddet etter norske regler. § 10-66 sier at underskudd bare kan fremføres hvis det erklæres at regnskapsgrunnlaget vil bli lagt frem på anmodning.

Eksempel: Norske skattytere eier sammen godt over halvparten av et utenlandsk selskap, både ved årets begynnelse og ved årets slutt. Da har selskapet norsk kontroll.