§ 10-10. Hvem reglene om skatt på utbytte gjelder for

Paragrafen er en portvokter for reglene om skatt på utbytte (penger et selskap deler ut til eierne). Den avgjør hvem reglene i §§ 10-11 til 10-13 rammer. Kretsen er eierne i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, og også deltakere i likestilte selskaper og sammenslutninger, slik § 10-1 avgrenser dem. Utenlandske selskaper som tilsvarer disse, er med. Det samme gjelder den som mottar utbyttekompensasjon (et beløp som svarer til utbytte, betalt til den som har lånt ut aksjer) fra slike selskaper.

Resten av paragrafen er definisjoner som utvider begrepene. Med aksjonær regnes i disse reglene også eieren av et egenkapitalbevis og deltakere i selskap og sammenslutninger som omfattes av § 10-1. Med aksje regnes også egenkapitalbevis, medlemskap og andre andeler. Aksjekapital omfatter tilsvarende andre former for «innskuddskapital». Effekten er at utbytteregler ikke faller bort bare fordi eierandelen har et annet navn enn aksje.

Paragrafen henger tett sammen med nabobestemmelsene. § 10-11 sier at utbytte er skattepliktig inntekt og at personlige aksjonærer får utbyttet oppjustert etter at skjermingsfradrag er trukket fra. § 10-12 gir skjermingsfradrag for personlige skattytere. § 10-13 gjelder aksjonærer som er hjemmehørende i utlandet, og der betaler de skatt til staten etter en sats Stortinget fastsetter. Bestemmelsen i § 10-11 tredje ledd, som § 10-13 viser til, gjelder utbyttekompensasjon ved verdipapirlån, og ansvaret for skatten på den ligger hos innlåneren når mottakeren er hjemmehørende i utlandet. Definisjonene her bestemmer hvem de tre paragrafene treffer.

Eksempel: en aksjonær låner ut aksjene sine og får kompensasjon for utbyttet mens aksjene er utlånt. Kompensasjonen regnes som utbytte og faller inn under reglene, fordi loven trekker inn den som mottar slik kompensasjon fra selskap som omfattes av § 10-1.